VENNESLA: — Vi syter ikke. Vi er glade i og stolte av yrket vårt. Men vi er lei av å få skylda for at maten er for dyr, forteller bondetrioen vi har samlet i Øvrebø.

Arne Faremo (55) er grisebonde på Loland, Tor Kristian Ellingsberg (46) er melkebonde samme sted, mens Wenche Mølland (47) har 80 vinterfôra sau på Sangesland.

Tøffe tider

Trioen fra Øvrebø driver med matproduksjon fordi de elsker det, og fordi de er opplært til det. Men det blir tøffere og tøffere å holde hodet over vannet.

Siden 1983 har matprisene her i landet økt med 90,3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ingenting av dette har bøndene sett noe til. For dem har prisene gått ned. At de overlever, skyldes helt andre ting. Hovedsakelig at så mange av kollegene har sluttet. Når brukene blir større, kan produksjonen økes. Dessuten blir det færre å dele subsidiene på.

I 2005 overlever norske bønder på statssubsidier, økt arbeidsinnsats og strukturrasjonalisering.

— Hvis vi skal ha nasjonal matproduksjon her i landet, må det nesten bli sånn. For nordmenn er jo ikke villig til å betale for maten direkte, sier Ellingsberg.

Uttalelsen blir nesten et understatement når vi hører bøndene fortelle om matprisene fra sin ende av næringskjeden:

Grisebonden Faremo fikk 23 kroner og 55 øre for kiloen i 1982. Han viser oss kvitteringen. I år får han 22 kroner!

— Jeg vil se andre små enmannsbedrifter som overlever på lavere priser enn de hadde for 23 år siden. Snekkere og elektrikere ville aldri greid seg, mener Faremo.

Sauebonden Wenche Mølland ville fått 28 kroner kiloen for sau hvis hun hadde levert til Agro i 1980. I år får hun 12 kroner. For lam har prisen gått ned fra 30 til 27 kroner kiloen.

— Jeg startet i 2001 for å beholde kulturlandskapet på farsgården. Hvis pengene hadde drevet meg, hadde det nok ikke blitt sau, nei. Jeg overlever fordi jeg har en mann som jobber i Nordsjøen, sier hun.

Melkebonde Tor Kristian Ellingsberg har 15 kyr på båsen, pluss ungdyr. I 1988 fikk han 33 kroner kiloen for kuslakt. I år er prisen gått ned til 32 kroner kiloen for okse. I 1992 fikk han tre kroner og 70 øre for en liter melk. I år får han 3,58 kroner.

Går en grense

Han har doblet produksjonen de siste 15 årene og er innstilt på å tåle enda noen omdreininger mot større og større bruk, men han sier det går en grense.

— Geografien og klimaet kan ikke endres. Vi kan leie jord og kjøre kilometervis for å hente høy, men vi kan aldri bli effektive som i utlandet her på Sørlandet. Og dessuten må det investeres. Selv må jeg bygge for to millioner kroner for å doble produksjonen. Jeg vet ikke om jeg våger det, sier Ellingsberg, og minner om en ranch i USA han kjenner til.

Den hadde over 100.000 storfe i besetningen.

De tre bøndene fra Øvrebø produserer tonnevis av mat hvert år, som du og jeg koser oss med - men som vi synes er fryktelig dyr.

Er den det? Prisen har altså økt med 90 prosent på 22 år, men i samme tidsrom er gjennomsnittslønnen økt med tregangen, fra 117.000 kroner til 358.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

På sekstitallet bruke vi over 40 prosent av inntektene våre til mat, i år kommer vi under 11 prosent.

— Det er helt andre enn oss som stikker av med de største kakestykkene på matfatet og som har mest å svare for når det gjelder priser, sier Faremo, og minner om at et par norske familier de siste 20 årene har tjent seg styrtrike på å bygge opp store matkjeder.

Både Rema-Reitanklanen og Rimi-Hagenklanen er blant landets rikeste.

— Og hva er mat? Neste gang du synes matkurven er dyr, så kan du jo legge tilbake all brusen, all sjokoladen, chipsen og sjampoen. Det er ikke mat alt vi kjøper, sier leder i Vest-Agder Bondelag Birte Usland.

— Bøndene blir ikke verdsatt før vi er vekke. Jeg håper inderlig nordmenn slipper å stå på kaia og vente på neste matbåt fra EU, advarer grisebonde Faremo.

FAKTA:

Subsidier

I 1980 var landbruksoverføringene 8 milliarder kroner (cirka 16 mrd. etter dagens kroneverdi)

I 2004 var landbruksoverføringene mellom 10 og 11 milliarder kroner.

Landbruksoverføringenes andel av statsbudsjettet er gått ned fra 6,8% til 1,7% de siste 25 år.

KILDE: BONDELAGET