KORSHAMN/LYNGDAL: — Seelachs, roper sør-tyskeren fra båten når vi spør hva han fisker etter.Josef er hekta på seelachs, eller sei som den heter på norsk. I 15 år har han og vennene trukket til Korshamn for å fiske. I to uker ligger de og dupper mellom bølgene utenfor tettstedet, stadig jaktende på fisk å fylle fryseren med.Dagsorden er stram:- Opp klokka 05.00. Ut klokka 06.00. Fiske, fiske, fiske. Hjem klokka 13.00 for å filetere og spise lunsj. Deretter bærer det ut på ettermiddagsfisket. Ny filetering, så middag, ler tyskeren mens han setter fra seg fiskestanga etter dagens økt. Fulle biler - begge veier

— I fjor ble det ti porsjoner med seifilet på hver av oss. I år blir det mer, melder Helmut Jakober mens han sirlig pakker to og to fileter i fryseposene.Hver vår setter han og fem sambygdinger seg i bilen for å kjøre de 26 timene det tar å komme fra de østerrikske alper til Korshamn. I bagasjerommet har de det de trenger for norgesoppholdet.- Vi tar med all mat og drikke hjemmefra. Absolutt alt, understreker vennegjengen som har satt seg ned rundt bordet på utsiden av rorbuene.Ryktene om fantastiske fiskeopplevelser har nådd mellomeuropeerne. Det har også sannheten om norske priser.- Her om dagen var vi i Lyngdal for å handle tomater. 39 kroner kiloen. «Mensch!», klager Herman Bloner, mens han setter til livs resten av boks-ølen. Av østerriksk opprinnelse, selvsagt. Amok i butikken

Et steinkast unna rydder kjøpmann Ståle Knudsen butikken etter dagens handel.- De handler litt brød, melk og smør. Ellers har de med det meste, bekrefter han.- Det må være dårlig butikk?- Nei, sier han og smiler mens han viser oss «godhjørnet» - vegger fulle av kroker, sluker, harper og annet fiskeutstyr.- Her går de amok. Det hender fra tid til annen at det kommer fisketurister inn her og kjøper for 1000 kroner i sluker. Neste dag kjøper de kroker for nye 1000 kroner. Det må ligge mye fiskeredskap i tanga rundt Korshamn, konstaterer kjøpmannen.17. juni åpner han uteservering på utsiden av butikken. Han satser friskt på et sted hvor den faste befolkningen har sunket fra 175 til 130 innbyggere i løpet av seks år.- Jeg har tro på oppgangstider, selv om folk flytter herfra nå. Tomtene koster 180.000 kroner her. Planert og med vann. Det er jo røverpriser i forhold til hva du betaler inne på fastlandet, sier han. Og rister på hodet av en tysker som slår en sei i betongen på kaia utenfor butikken.- De har tydeligvis ikke lært å bløgge fisken, konstaterer han. Gjengangere

Skolen i Korshamn ble lagt ned høsten 2003. I butikkhjørnet hvor postkontoret tidligere var plassert, henger det nå fiskeutstyr. Kirken har gudstjeneste hver fjerde uke. Men i resepsjonen til Korshamn rorbuer er det full rulle.- Se, jeg har fått et kort og presang, sier Merete Pawlov. Sammen med sin tyske mann driver hun Korshamn rorbuer. Kortet er fra en stamgjest som holder til i Hamburg. Han ville bare si hei og takke for et hyggelig opphold. Slike hilsener dumper inn i resepsjonen med jevne mellomrom.- Og telefoner. Om vinteren får jeg ofte telefoner fra Mellom-Europa. Det er faste gjester som bare vil snakke litt. De spør hvordan været er, hvordan vi har det og slike dagligdagse ting. Det er hyggelig. Hekta på Korshamn

De tyske sportsfiskerne rykker inn for fullt i april. Skjønt tyskere og tyskere. De senere årene har de fått følge av stadig flere østerrikere og sveitsere. Men alle har det samme målet: Å fylle bilen med fersk fisk «aus Norwegen».- Litt til bestemor og litt til bestefar. Det fikk jeg beskjed om før vi dro nordover, sier Mario Mirzaniak fra Magdeburg.Han er i Korshamn for første gang.- Det blir ikke den siste, sier han mens han trekker hardt i fiskestanga. Sluken er hekta i bunnen.Mario er hekta på Korshamn.