KRISTIANSAND: Oddbjørn Skeie har kjørt buss i 29 år, uten en dags fravær. Lørdag gikk han over i pensjonistenes rekker, og han ville avslutte yrkeslivet med å kjøre sin vante rute på kveldsvakt for siste gang. I løpet av sine 29 år bak rattet i bussen har Skeie tydeligvis gjort inntrykk på mange mennesker og markert seg som en hederskar langt ut over det vanlige.Derfor ville kollegene og vennene så gjerne gjøre noe spesielt for å hedre 70-åringen.— Han er en tro tjener av det helt sjeldne slaget. Oddbjørn har vært en glimrende ansatt og en god kollega for alle. Han er stille og beskjeden, men har meningers mot når det trengs. Og han er alltid på jobb, han har aldri skoftet. Han har til og med foreslått 18 timers arbeidsdag i fullt alvor da han var tillitsvalgt, sier Harald Vålandsmyr, administrerende direktør i Bussen Trafikkselskap til Fædrelandsvennen. Skulle kjøre ulovlig

Oddbjørn, som på eget initiativ hadde satt seg opp på vakt på dagen da kjørelappen gikk ut, fikk på hvert stopp besøk av bekjente som busspassasjerer på den siste ruta. Egentlig skulle han holdt på til klokken 01.30, men hovedmannen bak konspirasjonen, kollega Odd Solvik, ville det annerledes.Klokken 19.25, med bare bekjente på bussen, stanset 70-åringen på et busstopp på Hellemyr. Der stod en ny buss, og en sjåfør til å avløse bursdagsbarnet.- Ja ja, da ble det med 463 kroner på siste turen, sa jubilanten tørt, da han oppdaget at endestasjonen kom før planlagt.- Jeg er ikke den som tyr til ulovligheter, men akkurat i dag hadde jeg tenkt det. Kjørelappen min går ut ved midnatt, og jeg skulle kjøre halvannen time ulovlig, men nå røyk den planen, sa Oddbjørn til kollegenes forlystelse.Etter diverse overrekkelse av blomster og presanger satte følget kursen for 70-åringens hjem, der kollegene hadde planene klare for en fest.På turen mot Tømmerstø ble det tid til å fortelle historier om den erfarne sjåføren. Overnattet på jobb

Den kanskje mest oppsiktsvekkende historien, i alle fall for kona Anne Marie, kommer først når Fædrelandsvennen er i ferd med å ta turen hjemover.Vinterstid er det en kjent sak at veiene rundt ekteparets hjem ikke alltid er like farbare etter stort snøfall. Derfor har Oddbjørn i frykt for ikke å komme seg på jobb, like godt overnattet på arbeidsplassen for å være sikker på at han er der i tide. Men bomberommet som fungerte som hans soverom, var så dårlig ventilert at han etter hvert ikke fikk bruke det.- Så han skaffet seg en campingvogn å overnatte i, flirer kollegene.- Hva i all verden? Dette har jeg aldri hørt om, utbryter Anne Marie.- Bare tull, sier Oddbjørn og smiler lurt.- Ja, for du lånte vel bare den campingvogna, gjorde du ikke, spør Odd Solvik hjelpende med glimt i øyet.- Er det vemodig å gi seg nå, Oddbjørn?- Nei, ikke i det hele tatt, faktisk. Jeg har nok av andre ting å finne på. Det blir sikkert en del lastebilkjøring, blant annet. Jeg trives godt bak rattet, sier 70-åringen. Gode kolleger

— Hva er dine beste minner fra tiden som bussjåfør?- Jeg må trekke fram mine gode kolleger og det gode samholdet. Mange har jo gitt seg etter hvert, men det er klart kollegene har vært nøkkelen, sier Oddbjørn.Historiene om dagene da bussjåføren har vært dårlig i ryggen eller rett og slett i dårlig form, men likevel møtt på jobb, er mange.- Bare tull det også. Jeg har ikke vært dårlig, insisterer mannen.- Å, jeg husker flere ganger jeg har måttet trekke ham opp av buss-setet på grunn av dårlig rygg - og andre ganger da formen har vært laber. Han sier bare det at «jeg blir neppe noe dårligere av å sitte. Du må prøve å få fram hvilken fin fyr dette er. Jeg lover deg, du kan ikke ta for hardt i, sier Odd Solvik, som har vært kollega gjennom de 29 årene minus tre måneder.Festen fikk flokken ha i fred uten avisen på nakken. Den foregikk på Oddbjørns brygge i sjøkanten med reker og noe godt i glasset. christian.stavik@fedrelandsvennen.no