Lett er den ikke å få, og du må både ha kunnskap, flaks og tålmodighet. Men det er verdt det, for hvis det finnes en delikatesse i sjøen må det være denne sjøens torpedo. Lang, slank, uten fett, med et sølvglinsende ytre og en fabelaktig farge på kjøttet. Og for en smak, da!En av de fine tingene med blege, og med fet fisk — ikke minst laks - generelt, er at den egner seg helt fantastisk godt til grilling. Dermed kan fisket avsluttes med en grillseanse i havkanten. Kan det tenkes så mange bedre måter å innlede sommeren på? Så kommer jo det evige spørsmålet: Hva skal vi servere til grillet fet, rød fisk som sjøørret og laks? Før vi kan svare på det, må vi analysere smaken i fisken først. Fet fisk utelukker rødvin, så vi konsentrerer oss om hvitviner. Når ørret og laks blir varmebehandlet, selv på svak varme, blir kjøttet ganske tørt og kort. Smaken er likevel kraftig, og du merker fort at dette er mye fetere enn for eksempel torsk. Grilling tilfører en røkt smak som gjør totalinntrykket enda kraftigere. Fettet i fisken tilsier at vinen du skal servere til bør inneholde ganske mye syre. Syren vil dempe det fete inntrykket i maten, og gjøre kombinasjonen lettere og mer elegant. Kraften i smaken, både fra fisken selv og fra grillingen, tillater oss å servere en vin med ganske mye smak. Likevel bør vi være forsiktige med kraftige viner som er eikefatslagret, for eksempel de fleste australske og chilenske hvitviner laget på Chardonnaydruen. Eikepreget i vinen har en tendens til å forsterkes av smaken på laks og ørret, noe som kan gi et ganske ubehagelig tørt og bittert totalinntrykk.Smaksrike, ueikede og friske viner, hvor finner vi så det? Italienske hvitviner er friske og ueikede, sjelden smaksrike alene, men de har en tendens til å smake mer sammen med mat enn alene. Det samme gjelder for de spanske vinene som ikke er eikede. I Frankrike har man derimot en mengde muligheter. Spesielt gjelder det viner lagte på friske og aromatiske druer som Sauvignon Blanc - hoveddruen i Loiredalen - og Riesling som er den edle druen i Alsace. Rødvin er utelukket, det gir i de aller fleste tilfeller et tørt og metallisk inntrykk. Vær heller ikke redd for å gå litt opp i pris. Ikke mye, men litt. Opp til hundrelappen i alle fall. Husk at dette er edel mat. Spesielt hvis det er snak om ekte blege, endelig fanget etter timer med mislykket bruk av flue, wobbler eller hva-det-nå-heter-alt-de-prakker-på-oss-i-fiskebutikken. I dag forsøker vi litt av hvert av hvitviner, de fleste under hundrelappen, til grillet blege. Så er det vel bare å si: Skitt vinvalg!IKKE I MEDALJEKAMPENSanta Rita Sauvignon Blanc Reserva 2002Nr.: 2877Pris: 114,50Kvalitet: 83 poengPris/kvalitet: ***I årgang 2001 og 2000 var dette en av mine absolutt favoritthvitviner, faktisk så god at den i blindtester med dyrere og mer kjente Sancerre - som er laget på samme drue - kom meget hederlig ut. Jeg var sikker på at denne skulle passe godt til grillet blege, men årgang 2002 har tydeligvis vært vanskelig. Duften er som den pleier, erketypisk med vekt på stikkelsbær, sitron og solbærbusk. Ganske intens. Derfor er det desto mer skuffende når vinen ikke følger opp i smaken. Her blir det litt for spinkelt og syrlig, og det er nesten bare sitron som sitter igjen, samt en ganske aggressiv syre. Sitter godt, men mangler den sjenerøse frukten tidligere årganger har hatt. Til blega: Blir litt vel syrlig, samtidig som den mangler litt smakstrykk. Ingen gal match, men heller ikke noe jeg vil anbefale. Ronchi Verdicchio dei Castelli di Jesi Classico 2002Nr. 13689Pris: 79,90Kvalitet: 79 poengPris/kvalitet: ****I årgang 2001 var dette en av de aller beste, hvite matvinene i den rimelige prisklassen. Årgang 2002 er også god, men ligger nok hakket under. Spennende duft med toner av frukt (fersken og sitron), kombinert med klare gressaktige og grønne toner. Tiltalende og frisk duft. Ren smak av fersken og sitron, mens det kommer et klart grønt preg i ettersmaken (gress og asparges). Enkelte vil kanskje finne dette preget litt forstyrrende, men jeg synes det gir vinen et snev av kompleksitet som er uvant i denne prisklassen. Ganske kort og vandig ettersmak, men det er det vi betaler for.Til blega: Vinen har ikke nok frukt til å matche den kraftige fiskesmaken, samtidig som den grønne og litt bitre tonen i vinen ble forsterket av fisken. Ingen ubehagelig match, men igjen ikke noe jeg vil anbefale. Jacob's Creek Dry Riesling 2002Nr. 2895Pris: 89,50Kvalitet: 78 poengPris/kvalitet: ***Australsk Chardonnay er i ferd med både å prise og å eike seg ut av markedet. Dermed er det godt å se at en annen australsk spesialitet - tørr Riesling - kommer så godt ut. Til og med fra en produsent kjent mer for kvantitet enn kvalitet. Typisk i duften med en litt dropsaktig frukt i retning av lime og grønne epler. Absolutt tiltalende, om enn kanskje litt syntetisk. Ganske fet og fyldig i munnen, smaker av grønne epler, samtidig som den har et litt stålaktig preg i ettersmaken som gir en viss spenst. God friskhet, men ganske kort og litt emmen ettersmak. Server den iskald, og du vil ha en ypperlig kosevin.Til blega: En vin som delte panelet. Fisken fører til at vinen får et litt metallisk preg (jern). Dette likte noen, mens jeg fant det litt for utpreget og dermed forstyrrende. En spennende match, men ikke for alle. I MEDALJESTRIDENCandida Frascati Superiore 2001Nr. 855Pris: 89,50Kvalitet: 78 poengPris/kvalitet: ***Dette er en av de virkelig gamle kjenningene på polet. Den har liksom alltid vært der, og både flasken og etiketten er - så vidt jeg kan huske - den samme som den var. Fra et område som omtrent ligger midt i Roma, og fra en enormt stor produsent, kommer denne vinen som romerne elsker å plaske innpå til lunsjen. For det er en fullstendig upretiensiøs vin, dette her, men samtidig er den ganske sjarmerende. Enkel duft av blomster og sitrondrops. Relativt nøytral smak, men frisk og god, og en enkel ettersmak av sitrus. En i panelet kalte vinen for hyperlett, men det var vanskelig å oppfatte om det skulle oppfattes som et kompliment eller en kritikk. Enkel og grei, men ganske dyr.Til blega: Som de fleste italienske hvitviner overrasker denne til mat. Den ekspanderer i smaken, blir fyldigere og rikere (mer mot lime og fersken) til ørreten, samtidig som den har nok friskhet til å matche fedmen i fisken. Typisk italiensk. Chateau Bonnet 2001Nr. 2825Pris: 99,90Kvalitet: 76 poengPris/kvalitet: **Når Bonnet ble introdusert på det norske markedet var det absolutt en av de aller beste hvitvinene under hundrelappen. Personlig synes jeg at kvaliteten stadig, dog ikke så veldig merkbart, har sunket, samtidig som prisen har krøpet et stykke opp. Nå har i alle fall importøren fått vinen under 100 kroner. Duften her er absolutt best: Grønne epler, lime og et spennende preg av stål og jern. Ganske stram. Derfor er smaken så skuffende. Det blir ganske tynt, med litt epler og litt lime, men med en relativt syrlig og vandig ettersmak. Grei nok, men isolert sett for dyr.Til blega: En vin som absolutt blomstrer opp til mat. Frukten blir fyldigere, nesten søtligere, noe som kler fisken godt. Samtidig er det mer enn nok syre til å matche fedmen i fisken. Overraskende bra match. Sauvignon Petit Bourgeois 2002Nr. 33173 (bestillingsutvalg)Pris: 99,50Kvalitet: 83 poengPris/kvalitet: ****Dette er lillebroren til polets mest solgte Sancerre. Laget på samme drue, men fra vinstokker utenfor det garanterte området. Det betyr ofte litt dårligere viner, men også lavere priser. Dette er nemlig et meget godt kjøp, på grensen til røverkjøp, for alle som liker Sancerre (og det vet jeg er mange). Erketypisk duft av stikkelsbær, solbærbusk (så kraftig at det går i retning av kattepiss!) og gress. Meget frisk og lett. Svært syrlig, men også med en fin smak av sitron og solbærbusk som sitter overraskende bra. Toner av gress kommer inn i ettersmaken. Ikke for de som er redd for syresterke viner, men ellers må dette kalles tett på en perfekt sommervin. Til blega: Smakingens tredje beste match. Syrligheten skjærer gjennom fisken, og gjør måltidet lett og elegant. Fisken demper syren i vinen og fremhever frukten. Det er slik mat og vin skal matche hverandre. SLÅTT PÅ MÅLSTREKENDrappier Grande Sendrée 1996Nr. 14384Pris: 282,90Kvalitet: 89 poengPris/kvalitet: ****Jeg er enig, dette er ikke rimelig, samme hvordan du vrir og vender på det. På den annen side er dette slett ikke galt til å være en årgangssjampagne, att på til fra superårgangen 1996. Dette er en overraskende fyldig, rik og utviklet Champagne. Du ser det allerede i fargen, som er ganske dyp gul, men også med et fint grønnskjær. Flott, åpen og rik duft i retning av modne epler - en sa nedfallsepler - og lime, innslag av kalk og et klart gjærpreg (autolyse) som er så typisk for Champagne. Fyldig og rik i munnen, kanskje med litt store og brutale bobler, men med perfekt balanse mellom frukt og friskhet. Lang og frisk ettersmak der modne epler, gjær og kalk kompletterer hverandre. Bør ikke lagres, hvis du da ikke er som engelskmenn og liker din Champagne i den mer nekrofile stilen. Til blege: En aldeles ypperlig match. Syren og boblene i vinen matcher fettet i fisken godt, samtidig som den rike smaken kompletterer smaken av rød fisk på en riktig måte. Kanskje den aller beste matchen, men det har sin pris. AND THE WINNER IS{hellip}.Rosemount Riesling 2002Nr. 20114Pris: 99,-Kvalitet: 85 poengPris/kvalitet: *****Årgang 2001 av denne vinen var nok det beste kjøpet i Rosemounts enorme portefølje. Årgang 2002 er enda bedre. Ikke bare er vinen bedre, men den kommer også med skrukork. Alle som ikke synes det er et fremskritt for viner i denne prisklassen står i fare for å bli kalt reaksjonære. Bort med korketrekkere, korksmak, korker som smuldrer. Bare skru rundt og drikk. Men tilbake til innholdet: Fargen er delikat, med et briljant grønnskjær. Duften klarer å kombinere den modne frukten (tropisk frukt, lime) som viser at vinen har et varmt opphav, med et spennende mineralsk preg (jern). Dette følges godt opp i smaken. Først merker du frukten, som blir ganske merkbar og nesten litt sukkertøyaktig. Men ganske raskt kommer den en fin syre inn og rensker opp, og rydder plass til det stålaktige preget. Sitter godt, og er ikke i nærheten av å være så klissen som mange av sine australske søsken. Til blega: Den vinen som ble foretrukket av alle. Frukten i vinen gir en slags saftighet til det litt tørre fiskekjøttet, samtidig som frukten ikke er så kraftig at den dominerer. Det stålaktige preget forsterkes, men på en behagelig måte, samtidig som vinen har nok syre til å matche fedmen i fisken. Røverkjøp både for seg selv og til rød fisk. Tips: Lei av alt snakket om grilling og sommer? Lengter du etter mørke kvelder der du kan kose deg i godstolen med en kraftig rødvin? Sesongene kan jeg ikke gjøre noe med, men forsøk den italienske Canneto 1999 (nr. 32573, kr. 205,-). Laget på ren Aglianico. Tett, saftig, strukturert, tøff og med ti års lagringspotensiale.