MANDAL: I går ga forsvarsminister Eldbjørg Løwer beskjed om at regjeringen vil ha samtaler først og fremst med Bazan. Skjærer det seg, blir det tyske Blohm+Voss som skal fortsette forhandlingene.Helt til slutt i rekken sitter norske Nor-Eskort som trolig bare kan glemme kjempekontrakten.— Dette er svært beklagelig, ikke minst med tanke norske arbeidsplasser og teknologisk kompetanse, sier direktør ved Kværner Mandal, Sigbjørn Ellingsen.Samme dag som beskjeden fra regjeringen kom, gikk han i gang med samtaler med spanske Bazan om hva de kan tilby Kværner Mandal når fregattene skal bygges.Ellingsen kan overfor Fædrelandsvennen ikke si hva Bazan vil bruke Kværner-verftet til. - Men jeg tar det for gitt at vi er inkludert i de gjenkjøpsavtaler som skal inngås, sier han.Begrunnelse

Begrunnelsen fra regjeringen for å utelukke Nor-Eskort, er at de utenlandske leverandørene har levert anbud i tråd med retningslinjene.- Den norske leverandøren har på vesentlige punkt avveket kravene til fartøyenes ytelse, graden av fastpris og finansielle garantier, konkluderte Løwer da hun i går redegjorde for forsvarsdepartementets syn i fregattsaken.Hun viste også til at tilbudet fra den norske verftsgrupperingen Nor-Eskort ligger betydelig høyere i pris enn tilbudet fra både tyske Blohm+Voss og spanske Bazan. Nor-Eskort Gruppen består av Kværner, Kongsberg og Umoe.Formelt la Løwer fram en stortingsproposisjon der det bes om Stortingets tilslutning til kjøp av minimum fem utrustede fregatter, mens Nor-Eskort bare har sagt at de kan klare å levere fire.På reserveplass

Konklusjonen er dermed at det først skal innledes forhandlinger med Bazan. Disse forhandlingene startet onsdag og tonen var positiv og god. Målet er at de skal være ferdigforhandlet 1.august, men de kan videreføres inn i september.Dersom ikke disse fører fram, går stafettpinnen videre til Blohm+Voss. Først dersom, mot formodning, heller ikke disse forhandlingene fører fram, skal det innledes forhandlinger med Nor-Eskport.Lobbyistene tapte

På forhånd har det vært heftig lobbyvirksomhet fra både den norske verftsaktørene og flere politikere, som har ønsket at det store byggeoppdraget skulle ende opp i Norge.Men Sjøforvaret har selv gitt uttrykk for at de mente det norske tilbudet var for dårlig - både med henblikk på pris og på kvaliteten på de fartøyene som Nor-Eskort ville bygge. Forhandlingsledelsen og forsvarssjefen har derfor innstilt på å gå videre med spanjolene og tyskerne.Forsvarsstrategisk er det også et problem at Nor-Eskort bare vil bygge fire fregatter, som forsvarsledelsen mener er for få til at Norge kan ha en forsvarlig flåte av eskortefartøy.Det har også vært flagget ganske klart fra Sjøforsvaret at de mente forhandlingene så lagt har vært ført på forretningsmessig basis, og har vært lite villige til å endre prinsippene for utvelgelse av den endelige kontraktspartneren.For dyrt

Planen for siste runde av forhandlingene har hele tiden vært å gå videre med to av de tre pre-kvalifiserte partene. Men fra flere politiske hold har det vært fremmet krav om at Sjørsforsvaret også skulle forhandle med Nor-Eskort.En slik løsning ville imidlertid medføre store ekstrakostnader, mener Sjøforsvaret, som også har fryktet at en slik runde kunne gjøre at fregattleveransene ville bli forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan.Etter planene skal det første fartøyet leveres i år 2004, og deretter skal det leveres en ny fregatt hvert år de påfølgende fem årene.(May 8 1999 8:11)