– Hvert par blir notert ned på et strikkeskjema, sånn at jeg holder tellingen. I fjor var det 350 par, men så strikket jeg litt utenom til barnebarn og sånn, så det ble nok en del flere, ler Marion.
Startet i ungdommen
Rette vrang, rett vrang. I lynende hastighet strikkes det. Så mye og ofte at Marion har satt plaster på et par av fingrene.
På besøk hos andre har jeg aldri strikketøyet med, da har jeg nemlig helt fri.
– Det gjelder å sikre seg litt før det går hull. Pinnene går jo mot fingrene hele tiden, forklarer strikkersken på Eikeland i Lindesnes.
Vi kan kalle henne strikkerske, for helt tilbake til tenårene har hun vært ivrig med pinnene. Nå har tempoet gjort enda noen byks, og ut av hendene kommer det stort sett et par lodder om dagen.
Hvorfor? Hun liker det bare. Derfor.
Har du en spesiell hobby? Send oss et tips!
Fargerike innkjøp
– Jeg får jo ikke tid til noe annet, men samtidig er det en artig hobby som jeg virkelig liker. TV'n står på i bakgrunnen, så jeg får med meg det aller meste, forklarer Marion.
Ved siden av, i skinnsofaen, ligger det fargerike bunter med garn, og utvilsomt må hun være garnbutikkens favorittkunde. Loddene er doble, med vanlig ullgarn og en forsterket bomullstråd i tillegg. Rundt fire bunter garn går med på et par i voksen størrelse. På butikken handler hun kartongvis med garn i slengen. De ferdige loddene havner på butikken som dattera driver i Spangereid.
– Slitesterke, fastslår hun.
Enkelte ganger tar hun pinnene fatt med tre typer garn, for å strikke de ekstra tykke "tøffelloddene". Uansett tykkelse, alle loddene har de spreke, signalsterke fargene, og bare et fåtall av dem kommer ut med samme kombinasjon. Ekstra moro synes Marion det er at folk liker sterke farger i loddene. Jenter som vil ha ekstra pynt får utgaven med pels i overkant, såkalte pelslodder.
Jeg får jo ikke tid til noe annet, men samtidig er det en artig hobby som jeg virkelig liker.– På besøk hos andre har jeg aldri strikketøyet med, da har jeg nemlig helt fri. Og få med at jeg ikke strikker på oppdrag for folk. Skulle folk kommet her på dørene ville jeg aldri fått tid til strikkinga, humrer Marion. Selv synes hun det generelt er stor strikkeaktivitet rundt omkring. Også blant de yngre.
– Ofte lærer de det som barn, men først når de blir litt eldre tar de det opp igjen. Ikke vrient å lære det heller, fastslår hun.
– Mer og mer populært
– Strikking tar seg opp igjen for fullt. Selv om mange har holdt på med det i årevis, melder garnprodusentene om sterkt økende salg av garn. I tilegg dukker strikkekafèer opp over alt, sier Lise-May Spissøy.
Man kan få kjøpt billige masseproduserte gensere, men det blir en helt annen kvalitet på det en lager selv.
Hun er redaksjonsleder i NRKs Norge rundt, og var prosjektleder for kanalens "Nasjonal strikkekveld" hvor det 1. november i fjor ble vist strikking hele natten gjennom.
Hun mener behov kan være en grunn til at strikking har blitt så populært igjen.
– Man kan få kjøpt billige masseproduserte gensere, men det blir en helt annen kvalitet på det en lager selv. Dessuten er det opplevelsen. Dersom en gir bort et plagg ligger det mye kjærlighet og omtanke til den som får lua eller genseren, sier Spissøy.
Hun tror også at den sakte strikkeprosessen, er et viktig element i en hverdag hvor alt går fortere, og at stadig flere unge ser verdien av gamle tradisjonen.
– Ved å strikke ei og ei maske for å bli ferdig, blir det en kvalitet vi trenger i livet, mener Spissøy.
– Lærer de fleste barn å strikke i vår tid?– Det er opp til hver håndarbeidslærer, fordi læreplanen sier at elevene skal bli kjent med strikking, men det er ikke krav til at de skal lære det. Nå er det mange som lærer det av mødre eller bestemødre, men de som ikke er så heldige å ha en bestemor med strikkeferdigheter har en reservebestemor på YouTube. Selv om man går glipp av den medmenneskelige varmen, får en tilgang til lærdommen, forklarer Spissøy.