— Jeg synes ikke det er så dumt å øke kvotene. Tidene forandrer seg og kreative bønder kan alltids finne andre ting å gjøre, sier Arne Nyberg til Fædrelandsvennen.
Han mener bondeorganisasjonene overdriver i kritikken av statens tilbud i jordbruksforhandlingene.
— Bondelaget gjør en god jobb, men jeg synes de krisemaksimerer. At kvotetaket økes tror jeg ikke vil ha så veldig stor betydning. Det er jo de færreste som kan drive så stort, sier Nyberg.
- Et luftslott
Leder av Vest-Agder bondelag, Birte Usland, er langt mer pessimistisk til forslaget om å øke kvotetaket fra 400.000 liter til 1,2 millioner liter melk for enkeltbruk.
Statens tilbud provoserer bøndene
— Jeg har kalt det et luftslott. De flytter penger fra de små til de store. Det vil lønne seg å bygge stort og leie inn folk til å frakte for og gjødsel i øst og vest. Da vil matproduksjonen bli løsrevet fra lokalmiljøene, sier Usland, som i dagens Fædrelandsvennen advarer mot troen på at større gårdsbruk vil medføre økt produksjon.
Hun sier at endringene ikke vil skje over natta, men at statens forslag viser en retning som er negativ.
- Agder har ingen sjanse
— Hvis dette fortsetter har Agder ingen sjanse, sier Usland.
Hun mener gårdsbrukene vil forsvinne fra Agder dersom det ikke er lønnsomt å drive melkeproduksjon.
— Det er kjøtt og melk det er marked for. Man kunne tro at Agder kunne være store på frukt og grønt, men vi er for langt unna de store befolkningssentrene. Transportkostnadene blir for store, sier Usland.
Arne Nyberg på Justøya er nå en av bare fire melkebønder som er igjen i Lillesand. 52-åringens 12 melkekyr produserer i dag 70.000 liter melk i året. Om kort håper han å kunne øke produksjonen til i overkant av 300.000 liter.
— Jeg river nå det gamle fjøset og bygger nytt for 5,5 millioner kroner. Det blir et nytt og moderne fjøs, hvor kuene kan gå fritt rundt og melkes av en robot, sier Nyberg.
- Melk er ferskvare
Han er den fjerde generasjonen i sin familie som driver gårdsbruket på Nyberg på Justøya. Han er melkebonde på heltid, men sper på inntektene ved å leie ut campingplasser og hytter på eiendommen som strekker seg helt til sjøkanten.
— Jeg er ikke veldig bekymret for det som har blitt lagt fram, men det blir verre dersom de kutter mye i produksjonstilskuddene. Det vil ramme alle, også de store. Kuttet som er varslet nå er jo ikke så stort, sier Nyberg.
Han mener at det må være et mål å ha melkeproduksjon i hele landet også i fremtiden.
— Melk er en ferskvare. Du kan kanskje sende den fra Jæren til Agder, men ikke til Finnmark. De gårdsbrukene som finnes er dessuten en ressurs som bør utnyttes. Hvis gårdene forsvinner vil det gro igjen overalt. Da jeg droppet å klippe et av jordene mine fikk jeg telefoner fra folk som ville betale meg for å gjøre det, sier Nyberg.
Klare til å aksjonere
Partene har frist til 16. mai med å bli enige. Dersom det blir brudd i forhandlingene er bondeorganisasjonene klare til å aksjonere.
— Vi har en plan, sier Birte Usland til Fædrelandsvennen.
— Hvordan vil forbrukerne merke en eventuell aksjon?
— Først og fremst ved at det blir en stor diskusjon. Ellers tror jeg det blir overkommelig. Vi tar det som det kommer, sier Usland.
Stordrift ikke matproduksjonen