Kvekersamfunnet har ikke viet noen likekjønnede i Norge, og vier i utgangspunktet bare egne medlemmer og andre som de «er blitt godt kjent med over tid».
— Hvis et likekjønnet par, som ikke er medlemmer, henvender seg til oss, vil vi gå inn i svært grundige intervjuer med dem. Vi må vite at de vet hva de begir seg inn i, sier Kjellan Spinnangr, som har lederrollen «skriver» for kvekere på Sørlandet.
35 medlemmer på Sørlandet
Det er 138 kvekere i Norge.
— Omlag 35 av dem bor i Mandal, Søgne og Kristiansand, sier Spinnangr.
Marit Kromberg, som er sekretær for Kvekersamfunnets årsmøte, forteller at de ikke har ønsket å markedsføre sitt standpunkt i denne saken så veldig «i frykt for en veldig pågang».
Med såpass få medlemmer er det nokså lenge mellom hver gang vi har noen aktuelle kandidater.
— På den annen side har vi lengtet etter en anledning til å gjennomføre slik vigsel, men med såpass få medlemmer er det nokså lenge mellom hver gang vi har noen aktuelle kandidater, sier hun, og forteller at dette kun er en norsk og delvis europeisk bestemmelse, som «absolutt ikke er den samme over hele verden».
Ved Guds hjelp
I Kvekersamfunnets orientering om vigsel skriver de at «Vennenes Samfunn Kvekerne har alltid regnet det som viktig at vielsesseremonien skulle ha samme enkle form som den vanlige gudstjenesten hos kvekerne».
Selve ekteskapsinngåelsen er kjønnsnøytral der paret sier:
«Jeg tar deg (fullt navn) til ekte og lover ved Guds hjelp å være en trofast og kjærlig ektefelle så lenge vi begge lever.«
Kvekernes samværsform følger et mindre fast mønster enn i de fleste andre menigheter, så videre står det:
«Når det kjennes riktig, reiser Skriveren seg og sier:
Dere er nå ektefolk ut fra det løftet dere har gitt hverandre. Vi som er til stede har nå hørt at disse to har tatt hverandre til ekte og lovet ved Guds hjelp å være en tro og kjærlig ektefelle så lenge de begge lever. Jeg vil be dere alle om å sette navnet under vigselsdokumentet som en bekreftelse på at nå har tatt hverandre til ekte.«
