OSLO: -Jegtok av meg skoen, reiste meg opp, skrek mot drapsmannen, fikk øyekontakt med ham og kastet skoen.

— Dra til helvete drapsmann! Din djevel! ropte jeg. Han så rett inn i øynene mine. Jeg skjønte at han hadde skjønt beskjeden min, sier Hayder Mustafa Qasim.

To og en halv time senere står han utenfor legevakten i Oslo og røyker sammen med en kamerat. Helt rolig forteller han om de sterke følelsene han har kjent på det siste døgnet - og om hendelsen i retten.

— Broren min ble drept på Utøya. Han var alene i Norge, uten familie. Drapsmannen tok livet hans. Og han ødela livet til meg og familien. Jeg har reist fra Irak til Norge for å være tilstede i retten. Og det har gjort enormt inntrykk på meg, sier han.

Broen hans, Karar Mustafa Qasim, kom til Norge som enslig asyløker fra Irak som 16-åring. På Utøya, ved Bolsjevika, ble han truffet fire ganger av drapsmannens kuler.

Tenkte og gråt om natten

I går kveld satt Qasim på en kafé sammen med sin norske kamerat. Han var usikker på om han ville klare å sitte i rettssalen, like i nærheten av morderen. Kameraten roet ham ned.

— Du må gå dit, være der for broren din, sa jeg til ham, forklarer kameraten.

På hotellet ble 20-åringen Hayder Mustafa Qasim liggende og tenke utover natten.

— Jeg gråt for broren min, fikk ikke sove.

Etter noen få timers søvn møtte han sin bistandsadvokat, før de sammen gikk til Oslo tinghus.

Måtte avreagere

I rettssal 250, bare noen få meter unna massemorderen, får Qasim høre rettsmedisinere og kriminalteknikere gå gjennom hvordan flere ungdommer ble drept på Utøya.

— Jeg tenkte hele tiden på broren min. Han er borte. Mitt liv er ødelagt. Jeg satt og så meg rundt. Kunne ikke forstå hvordan folk kunne sitte helt passive, være helt profesjonelle til det som kom fram. De har fått ødelagt livene sine av morderen. Jeg begynte å skjelve, sier Qasim.

Litt senere kom spontanreaksjonen, han kastet skoen mot Anders Behring Breivik samtidig som han skrek skjellsordene.

— Vi hadde øyekontakt. Jeg måtte gi drapsmannen en beskjed, fra alle han har ødelagt livet for. Han er en morder, en terrorist.

Politiet grep ham, folk klappet

— Da politiet løp mot meg og tok tak i meg, begynte folk i salen å klappe. Da skjønte jeg at jeg hadde gjort det rette. At jeg kastet skoen for alle som morderen har ødelagt livene til. Og at jeg gjorde som mange sikkert har hatt lyst til å gjøre. Jeg kjente at stresset i kroppen slapp taket, at roen senket seg i meg.

Mens Behring Breivik ble ført ut av rettssalen, ble skokasteren kjørt til legevakten.

— Jeg skal snakke med psykolog. Men det er ikke noe galt med meg. Jeg ville bare gi morderen en beskjed. Ingenting kan forandre det han har gjort.