VALLE: — Skal veien bygges her, må vi komme tilbake og foreta fullstendige utgravinger, sier arkeologene Inger Marie Møistad og Ivar Malde til Fædrelandsvennen.
De hadde akkurat pakket sammen etter seks uker med undersøkelser av grunnen under pløyelaget da Fædrelandsvennen møtte dem. Gravemaskinen holdt på å dekke til siste rest av gravestripene, og i hånda holdt Malde ei steinøks fra steinalderen som de to arkeologene sier er minst 4000 år gammel.
— Den kan være 6000 år gammel, sier Møistad om den vesle øksa i grønnstein med den tydelig skarpe eggen.
1500 år gammel bosetting
— Øksa kan ha blitt brakt til Sandnes utenfra. Men sikkert er det at vi har funnet stolpehull i seks hustufter her, som er omtrent 1500 år gamle. Vi har også funnet 50 kokegroper, samt restene etter en gravhaug, sier Malde.
Dermed kan arkeologene allerede nå fastslå at det har vært eldgammel bosetting også her, lignende det man har funnet på Moi og Langeid i Bygland.— Funnene svarer til forventningene altså?
— Mer enn til forventningene, sier Malde, som regner det som sannsynlig at det vil være flere funn å finne både i den planlagte veitraseén og for øvrig på Sandnes.
Smiestein som skiltfundament
Men arkeologene har ikke bare foretatt undersøkinger på Sandnes. De har lett etter spor gjennom hele traséen via Kveste til Harstadberg like ovenfor Hallandsfossen. Også her fant de spor etter bosetting. De fant også slagg etter ei smie ved det som folk i grenda kaller Smiesteinen. Dette behøver imidlertid ikke være så veldig gammel smie, understreker arkeologene. Det vil laboratorieprøver avsløre.
Smiesteinen har forøvrig Statens vegvesen brukt som feste til et av sine veiskilt.
Den spennende historien som arkeologene nå avdekker langs riksvei 9 fra Sandnes til Harstadberg kan komme til å bety at veien må flyttes helt i elvekanten om veivesenet vil ha rask utbygging.
Først til neste år regner arkeologene med at fullstendige utgravinger kan bli foretatt.