Slik vil et regjeringsskifte påvirke ungdomsledigheten

OSLO: En ny rapport fra Nav viser at3 av 10 av dem som var arbeidsledige eller gikk på trygd i 2009, også var det to år senere. Og stadig flere er langtidsledige, viser rapporten.

— Dette er urovekkende. Forskning viser at mange av unge som ikke kommer seg inn i arbeidslivet, men havner i svingdøren, kan regne med å forbli utenfor arbeidslivet hele livet, sier forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Christer Hyggen til Aftenposten.

Nav har ikke fulgt opp 500 klienter på over tre år

Men hva vil skje dersom det blir et regjeringsskifte til høsten? Aftenposten har hentet inn svar fra alle de politiske partiene som i dag ikke sitter i Regjeringen. De viser at:

1. Det kan bli flere midlertidige ansettelser

Dersom det skulle blir et regjeringsskifte, og Høyre, Venstre og Frp havner i regjering, vil det høyst sannsynlig bli lettere for bedrifter å ansette unge i midlertidige stillinger.

Høyre mener at det vil føre til at flere unge får prøvd seg i jobb og vist hva de er gode for. Venstre viser til undersøkelser som konkluderer med at dette fungerer godt som en inngangsport til arbeidsmarkedet.

— Det konkluderes også med at ansettelse i vikarbyrå fungerer bra for ungdom som ikke har fullført videregående skole, og for ikke-vestlige innvandrere, skriver Venstre i en e-post.

Å åpne for flere midlertidige ansettelser ble foreslått forrige gang Høyre, Venstre og Krf satt i regjering sammen. Men da Jens Stoltenberg tok over regjeringskontorene i 2005, ble lovforslaget reversert, med begrunnelsen at flere midlertidige kontrakter ville stille unge enda svakere i arbeidslivet.

Forsker Christer Hyggen kommenterer forslaget slik:

— Det å ha jobbet litt kan føre til at arbeidsgivere tenker at riskoen er mindre for å ansette deg. Sånn sett kan korte ansettelser i vikarbyrå være positivt. På den andre siden viser forskning at unge som tar jobber under sitt utdanningsnivå, får en betydelige dårligere utvikling i lønn enn dersom de hadde gått arbeidsledig. Det taler mot å ta masse midlertidige strøjobber, sier Hyggen.

2. Vil gi unge bedre oppfølging i skolen

Frp og KrF vektlegger å sette inn innsatsen tidlig. Tirsdag skrev Aftenposten av 30 prosent av norsk ungdom dropper ut av videregående skole. Og slik har det vært siden 1994. Dermed vil:

KrF styrke skolen med flere lærere og andre voksenpersoner slik at unge ikke gir opp i løpet av skoleløpet. Frp vil styrke rådgivningstjenesten i ungdomsskolen og innføre et mer praktisk yrkesfagtilbud i videregående skole. Begge partier øke antallet lærlingeplasser ved å gi bedriftene som tar i mot dem mindre skatt. KrF vil også utvide ordningen med at unge kan gå rett ut i praksis etter ungdomsskolen.

Forsker Christer Hyggen sier dette

— Vanskelige oppvekstvilkår kan starte tidlig, derfor må man ha fokus på livsløp og et system rundt dem som faller utenfor. Samtidig er ikke dette hele bildet. Det at unge møter et arbeidsliv med stort krav om produktivitet og omstillingsdyktighet, og der det stilles høye krav til sosial kompetanse, kan utgjøre et hinder for mange, sier Hyggen.

3. Nav skal få mer penger

Venstre, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt er i tillegg enige om at Nav må bli flinkere til å følge opp de unge som faller utenfor arbeidslivet.

Men de har ulike løsninger på hvordan det bør gjøres:

Venstre vil opprette minst 100 stillinger som utelukkende skal hjelpe grupper som har vært utenfor arbeidslivet i lengre perioder. MDG vil ha en kjappere og mer effektiv oppfølging og vil også styrke førstelinjetjenesten til Nav.

— Når det har gått så lang tid som to år, så er det ufattelig vanskelig å komme tilbake til arbeidslivet, skriver MDG i en e-post.

Rødt vil gi penger til utdanning og støtte gjennom Nav. Partiet mener firkantede budsjettrammer i dag avgjør hvilke tiltak NAV kan gi, ikke de lediges behov. Rødt vil gi NAV muligheten til å bruke penger mer langsiktig, så de kan treffe tiltak i dag som kutter utgifter i fremtiden.

Regjeringspartiene vil gi ungdomsgaranti...

Også dagens regjeringspartier ønsker å kanalisere mer hjelp via Nav.

Arbeiderpartiet vil forsterke ungdomsgarantien, som gir alle under 30 år en egen kontaktperson på Nav. Sammen med Nav skal disse få hjelp til å lage en aktivitetsplan som viser veien til arbeid. Partiet ønsker også ha flere tiltaksplasser. Det er midlertidige arbeidsplasser der skoletrøtt ungdom kan skaffe seg kunnskaper gjennom praktisk arbeid.
SV syns dette ikke er å gå langt nok: Partiet mener at en aktivitetsplan ikke er nok, og vil innføre en garanti som gir unge under 25 år rett på arbeidsmarkedstiltak for å komme i arbeid. Denne kommer i tillegg til planen for hver enkelt. I tillegg vil partiet gi lokale Nav-ansatte større mulighet til å sette inn tiltak de mener er riktige.

.. og begrense innvandringen

Senterpartiet, som også sitter i regjering, er derimot på en helt annen linje enn sine regjeringskolleger Arbeiderpartiet og SV.

Partiet ønsker å begrense innvandringen fra land utenfor EØS-området (andre europeiske land) fordi det fortrenger norsk ungdom.

De får støtte av venstrepartiet Rødt. Rødt ønsker å si opp hele EØS-avtalen - blant annet for at norsk ungdom lettere skal få jobb.

Her er alle forslagene

Aftenposten ba alle de politiske partiene om å liste opp de to aller viktigste tiltakene for å få ned arbeidsledigheten blant unge. Dette svarte de.Høyresidens løsningerHøyre• Senke terskelen inn i arbeidslivet ved å myke opp reglene for midlertidige ansettelser, slik at unge skal kunne få prøve seg i jobb og vise hva de er gode for.• Gi unge sosialhjelpsklienter aktivitetsplikt. Passivitet er skadelig, særlig for unge, derfor vil Høyre innføre rett og plikt til aktivitet for unge fra dag én.FrP• Personlig oppfølging er viktig for å komme ut i arbeid eller utdanning. Frp vil styrke rådgivningstjenesten allerede i ungdomsskolen og innføre et mer praktisk yrkesfagtilbud i videregående skole.• Styrke samarbeid mellom NAV og næringsliv, øke tilgangen på praksisplasser, samt gjøre det enklere å gi ungdom midlertidige stillinger. Venstresidens løsningerArbeiderpartiet• Forsterke ungdomsgarantien. Alle under 30 år som trenger hjelp til å få seg arbeid, skal få en egen kontaktperson på Nav og innen en måned ha en aktivitetsplan som viser veien til arbeid.• Flere tiltaksplasser. Ungdom som faller utenfor arbeidslivet, trenger ofte mer erfaring og kompetanse for å få seg jobb. Vi vil samarbeide med det ordinære arbeidslivet slik at for eksempel skoletrøtte ungdommer kan skaffe seg ferdigheter gjennom praktisk arbeid.SV• Innføre en 90-dagersgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid. Denne retten til tiltak skal innfris innen tre måneder, i tillegg til dagens garantier om fastsetting av planer for hver enkelt.• Forenklinger i Nav ved å gi lokale Nav-ansatte større myndighet og mulighet til selv å sette inn tiltak de mener er riktige for den enkelte ungdom.Rødt• Si opp EØS-avtalen. Den fører til ukontrollert tilgang på billig arbeidskraft til oppgaver som ikke krever høyere utdanning. Det utkonkurrerer norsk ungdom og gir lite motivasjon til å ta inn lærlinger.• Gi mer penger til utdanning og støtte gjennom Nav. I dag er det firkantede budsjettrammer som avgjør hvilke tiltak Nav kan gi, ikke de lediges behov. Sentrumspartienes løsningerMiljøpartiet De Grønne• Styrke førstelinjetjenesten i Nav. Det viktigste er at man i utgangspunktet får en kjapp og effektiv oppfølging av NAV.• Gjøre det enklere å jobbe deltid uten å få nedkortet offentlige støtteordninger. Det må ikke være slik at en enten må jobbe heltid eller være på trygd.Senterpartiet• Regulere arbeidsinnvandringen slik at denne er basert på behovene i norsk arbeidsliv. EØS-avtalen medvirker til å fortrenge norsk arbeidskraft med nedsatt arbeidsevne ut av arbeidslivet på grunn av historisk høy arbeidsinnvandring.• Styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten og gjøre ungdomsskolen mer praktisk og relevant for arbeidslivet.Krf• Tidlig innsats er viktig. Styrke skolen med flere lærere og andre voksenpersoner slik at unge ikke gir opp i løpet av skoleløpet.• Øke antall lærlingplasser ved å gi bedrifter som tar i mot dem lavere arbeidsgiveravgift (skatt). Utvide ordningen med lærekandidater der unge kan gå rett ut i praksis etter ungdomsskolen.Venstre• Senke terskelen inn i arbeidslivet ved å myke opp reglene for midlertidige ansettelser i inntil ett år. Dette er en dokumentert måte å få de som ikke har fullført videregående og ikke-vestlige innvandrere inn i arbeidslivet.• Opprette minst 100 stillinger i NAV som utelukkende skal hjelpe grupper som har vært utenfor arbeidslivet i lengre perioder tilbake i jobb.