KRISTIANSAND: Gleden skyldtes mest av alt det sannsynlige faktum at den gamle bua skal reddes.
Det vil si den såkalte linebua, siste rest etter bommen og sortering av tømmer i Otra. I bua sto et spell, som kunne dra bommen over til Strai-siden når det ikke var bruk for den om vinteren.
I 170 år har den stått ved elvebredden, de siste årene som campingbod for grunneier Edmund Svanes.
Men det var en ganske annen historisk funksjon som forleden trakk fylkeskonservatoren, byantikvaren og lokalhistorisk interesserte til elvebredden på Strai.
Og det var dramatiske hendelser som førte til at bua ble reist i 1842. Fra tidlig 1700-tall til 1960 var det bom i elva på Strai, der fløtetømmer ble samlet og sortert.
Ulykker i byen
Og noen ganger gikk det helt galt. I 1839 ble Thygesons Minde, senere kjent som Lundsbroa, smadret og delvis dyttet til havs, etter at isgang sprengte bommen på Strai og førte store mengder tømmer mot byen.
I 1879 forsvant også den nye broa med et brak, forårsaket av tømmerstokker som flommet løs lenger oppe i elva.
Alt dette, og atskillig mer, fortalte lokalhistoriker Kåre Brøvig under befaringen sist tirsdag.
Bommen, som i sin tid engasjerte opp til 12 mann, er det ingenting igjen av.
Men linebua står der som et noe forfallent kulturminne i forfall.
Det synes fylkeskonservator Frans— Arne Stylegar, byantikvar Arne Bulie, grunneier Edmund Svanes, lokalhistoriker Kåre Brøvig og Torridal historielags representanter Jo Ivar Buås og Kjell Fossheim er for galt.
De to førstnevnte ble enige om en prat, der nødvendige gjøremål og fordeling av regning garantert blir tema.
De var også enige om behovet for å ta vare på dette eneste kulturminnet etter tømmerfløtingen nederst i Otra, etter at bommen forsvant på slutten av 1980-tallet.