AARHUS: — Jeg gleder meg til å finne en jobb, og starte et nytt kapittel i livet, sier Håland til Fædrelandsvennen.

35-åringen har vært blant Danmarks beste midtstoppere etter overgangen fra Start etter 2007-sesongen. Han kan se tilbake på tre sølv med OB, og spill i Europa både med OB og sin nåværende klubb, AGF.

— Vi har hatt en fantastisk tid i Danmark. Da jeg reiste fra Start, var jeg 30 år, og mange trodde kanskje at skadeproblemene mine bare ville øke. Men jeg har spilt på et høyere nivå enn noen gang i min karriere, sier Håland.

Midtstopperen har allerede kjøpt seg hus på Lund i Kristiansand. Til sommeren reiser han tilbake til Sørlandet sammen med familien.

— Jeg kunne tenke meg å fortsette med noe innenfor fotballen. Jeg er utdannet siviløkonom, så det er også aktuelt med en jobb innen finans, eller kanskje noe helt annet. Det kommer an på hva som byr seg, sier han.

SKAPTE FURORE: Da MK godtok Starts bud på Atle Roar Håland i november 2003, førte det til en høylytt krangel i MK, der trener Svein Hansen gikk knallhardt ut mot klubbledelsen og var nær ved å bli sparket som følge av sine utspill. Salget av Håland til erkefienden bidro også til å forringe forholdet mellom MK og Start. Foto: Karlsen, Håvard

Alvorlig hodeskade

Det var aldri gitt at Håland skulle nå langt på fotballbanen. Han ble riktignok sett på som et stort talent da han spilte i moderklubben Kvinesdal, og ble spådd en lysende karriere da han gikk til Vålerenga. Så skjedde ulykken. Håland pådro seg en alvorlig hodeskade i en duell med lagkamerat Håvard Lunde våren 1997, og fikk en dyster beskjed av legene.

— Ta forsikringspengene og gi deg, var beskjeden jeg fikk. Legene sa jeg var heldig dersom jeg fikk et normalt liv, sier Håland, som kunne ha gitt seg, fått millionerstatning, og spilt 4. divisjonsfotball resten av livet.

Det hadde ikke Håland lyst til, selv om han slet med konstant skallebank og hodepine. Drømmen var å bli fotballspiller på heltid. 35-åringen returnerte til Kvinesdal i et forsøk på å bygge seg opp igjen. I 2000 fikk han imidlertid nok et tilbakeslag, og bestemte seg egentlig for å legge opp.

Da var han allerede godt i gang med siviløkonomistudiet, og dro til USA for å studere videre. Der spilte han fotball for Cleveland State University da MK ringte før 2001-sesongen. Laget hadde nettopp rykket opp til 1. divisjon, og trengte en midtstopper. Det skulle bli vendepunktet i karrieren. Høsten 2001 var kroppen endelig som før igjen.

— Jeg har aldri angret på at jeg gikk til MK. Spesielt 2003-sesongen var gøy. Vi slo Start tre av tre ganger, sier Håland.

Storspilte for MK

ÅPENHJERTIG: Høsten 2004 fortalte Atle Roar Håland i et portrettintervju med Fædrelandsvennen om hodeskaden han pådro seg mens han spilte i Vålerenga. Som 19-åring fikk han følgende beskjed av legen: "Du er heldig hvis du kan leve et normalt liv igjen". Foto: Karlsen, Håvard

Etter tre sesonger i MK hadde Håland lyst på en ny utfordring.— Start kom på banen. Jeg snakket med Erik Solér og Tom Nordlie, og de presenterte et godt opplegg. Jeg hadde muligheten til å spille fotball på fulltid, og slo til. Klubben ga meg en mulighet til å gjenopplive karrieren min, og bygge den opp igjen, sier Håland.

Mange reagerte på overgangen, spesielt i MK-miljøet. Daværende trener Svein Hansen raste mot MK styret.

— Jeg har aldri vært så forbanna, så lenge, uttalte Hansen til Fædrelandsvennen 28. november 2003. Grønntrøyene fikk 850.000 kroner for Håland, noe som var en god avtale mellom to 1. divisjonsklubber på den tiden.

I Start ble han en umiddelbar suksess. Under Tom Nordlie ble det opprykk til eliteserien på første forsøk, og sølv i eliteserien året etter.

— Start var et riktig valg for meg på alle parametre, sier Håland.

Kunne ha kommet tilbake

Håland storspilte for Start i flere sesonger, og det var interesse fra både Bundesligaen og Serie A. Etter nedrykket i 2007 dro han til danske OB.

— Alle sesongene i Danmark har vært bra, helt til jeg fikk den siste skaden, sier Håland.

For en måneds tid siden brakk han nesen for tredje gang i sin karriere.

— Når jeg ikke er på mitt toppnivå, har det blitt lettere å tenke på å gjøre andre ting. Nå er det på tide å starte karriere nummer to, sier Håland, som kunne ha returnert til Start ved flere tilfeller.

— De ville ha meg et par ganger da Svein Mathisen var sportssjef, og var også inne i bildet da jeg gikk til AGF (sommeren 2011). Jeg har hatt muligheten flere ganger, så det er litt min egen feil at det ikke har skjedd, sier Håland.

Her er Hålands høydepunkter

Fædrelandsvennen har bedt Atle Roar Håland om å rangere sine tre største øyeblikk i karrieren. Her er svarene hans:

<b>1. Debuten på A-landslaget: </b>Håland spilte de 45 siste minuttene i Norges treningskamp mot Senegal i mars 2006. Det er hans eneste A-landskamp, selv om han har vært med i flere tropper. -Det er noe helt spesielt med å representere landet sitt. Det merker man etter at man har debutert. Jeg skulle ønske jeg hadde fått flere kamper for Norge, slik at jeg kunne ha prøvd meg ordentlig på det nivået, sier Håland.
<b>2. 2005-sesongen med Start: </b>-Hele sølvsesongen var en fantastisk følelse. Eneste minuset var da jeg ble utvist mot Aalesund i tredje siste serierunde (Start tapte 4-5, red.anm.). Vi var en veldig sammensveiset gjeng, og hadde det veldig gøy sammen. Tiden i Start var helt spesiell, og interessen for klubben var helt enorm, spesielt i 2004 og 2005. Vi var et lag som jeg tror hele Norge likte, og som spilte god fotball. Foto: Scanpix
<b>3. Europa League med OB: </b>Håland vant tre seriesølv på sine fire sesonger med OB. Høydepunktet var spill i Europa League med OB i 2010/11-sesongen. -Det var noe helt spesielt. I min siste sesong i OB kvalifiserte vi oss også til mesterligaen, men jeg gikk til AGF da det gjensto et halvt år av kontrakten min.