KRISTIANSAND: — Hun skulle kommet i kveld, sier Dagfinn Andersen (48), og slår ut med hendene mot en tom stol på verandaen i Sømslia.

Kampen mot myndighetene har tært på. Kona Lyudmyla Bobrovytska (41) nektes nå til og med turistvisum til Norge.

— Hun har mistet troen på det norske samfunnet. Dette skulle bli så flott og fint, og så får vi ikke engang begynne samlivet vårt, sukker han.

Dagfinn er finansdirektør i OSM Group og reiser mye i forbindelse med yrket. For fire år siden traff han spesialpedagogen Lyudmyla, det oppsto søt musikk og de ble kjærester.

— Jeg jobbet svært mye. Så fikk jeg et kraftig hjerneslag under et opphold på Manila for to år siden. I tiden som fulgte begynte jeg å tenke over hva som betyr noe her i livet, nemlig å tilbringe tid med sine nærmeste, sier Dagfinn.

Ga feil råd

Den 3. oktober i fjor giftet paret seg i Kristiansand tinghus, og så fram til å begynne et nytt liv sammen.

  • Da vi giftet oss, var ikke engang utlendingsseksjonen ved Agder politidistrikt klar over en innskjerping i lovverket, forteller Dagfinn.

Endringen, som krevde at familiegjenforening måtte søkes om fra søkers hjemland, trådte nemlig i kraft 1. oktober.

  • Jeg spurte politiet både før og etter ekteskapsinngåelsen om det virkelig medførte riktighet at vi kunne søke herfra, sier han.

«Ikke noe problem, det er nok at dere leverer søknaden, så kan hun bare bli her selv om visumet hennes går ut 15. oktober» svarte politiet flere ganger. Dermed ble hun.

Politiet oppdaget lovendringen for sent, og førstekonsulent Tone Brunstad ønsket å hjelpe paret. Hun skrev personlig en påtegning på søknaden til UDI med en beklagelse.

Den 20. februar kom det nedslående svaret fra UDI:

"Fordi søkeren ikke har fulgt riktig fremgangsmåte, er det ikke tatt stilling til om hun ellers følger vilkårene.(...) UDI har sett hen til ulempen at søker skal måtte lide for politiets manglende evne til å holde seg a jour, men finner ikke grunn til å fravike avgjørelsen, " heter det blant annet i avslaget.

Hos UDI var det altså ingen bønn, paret hadde nå i saksbehandlers øyne formelt begått en feil, og Lyudmyla ble beordret ut av landet.

Hun fikk mars måned på seg til å pakke og dra, og reiste ut 26. mars, i god tid før fristen.

— Vi giftet oss tre dager for sent, sukker Dagfinn.

Får ikke visum

UDI ga politiet i Kristiansand fullmakt til å skrive et vedtak, dersom Lyudmyla kunne komme tilbake på «riktig» visum.

— Så fort hun er tilbake, er saken klar, sa førstekonsulent Tone Brunstad ved utlendingsseksjonen i Agder politidistrikt.

Men nå vil ikke ambassaden i Kiev gi henne dette visumet, blant annet fordi de mener hun oppholdt seg ulovlig i Norge etter den 15. oktober.

— Det var jo etter politiets forsikringer, men ambassaden har valgt å vende det døve øret til, sier Dagfinn oppgitt.

Han forteller om mistenkeliggjøring fra ambassadens side, og i visumavslagene er det anført en rekke saksfeil og sammenblanding av fakta.

  • Dersom konsulen ved ambassaden i Kiev hadde tatt én telefon til UDI, kunne saken vært løst, for politiet i Kristiansand sitter nå og venter på å kunne gjøre et vedtak. UDI kunne også ha realitetsbehandlet denne saken uten problemer. Hvis de ville, sier Dagfinn ettertenksomt.

— Kriminelle gis opphold på flekken, sier han, og henviser til flere profilerte saker i media.

Knust

Kampen de to fører er i ferd med å ta knekken på et samliv som knapt har startet.

— Vi snakker ofte på telefon om å gi opp hele forholdet, forteller Dagfinn.

I går måtte kona hans reise de 14 timene med tog fra Kiev tilbake til hjembyen Lugansk. Flybilletten var det bare å kaste i søpla.

— Lyudmyla er helt knust, forteller Dagfinn.

Han er ikke i tvil om at han hadde emigrert til Ukraina på flekken, hadde det ikke vært for de to barna hans som han har delt omsorg for. Han føler seg utsatt for en umenneskelig forskjellsbehandling.

— Det virker som «Norge for nordmenn» er parolen her, og at regelverket praktiseres med kun ett formål: Å knekke deg.

PAPIRMØLLE: Dagfinn Andersen med ni måneders korrespondanse. Til ingen nytte. (FOTO: Amund Hestsveen)

Dette er saksgangen:

  • Dagfinn og Lyudmyla gifter seg i Kristiansand 3. oktober 2006 i Kristiansand tingrett.

  • Politiet forsikrer paret om at de vil få opphold hvis de søker fra Norge.

  • Politiet kjenner nemlig ikke til at UDI endret utlendingsforskriften 1. oktober 2006, som krever at familiegjenforening nå må søkes fra hjemlandet.

  • Politiet i Kristiansand finner selv ut på nett 8. oktober at forskriften var endret.

  • Politiet sender så Lyudmylas søknad videre til UDI med på tegning om at utlendingsseksjonen i Kristiansand ikke var gjort kjent med endringene i tide.

  • Lyudmilas visum går ut 15. oktober, hun får beskjeden: « Bare lever søknaden, så kan du bli.»

  • UDI avslår søknaden 20. februar 2007 fordi den ikke er sendt fra Ukraina. UDI tar ikke stilling til om andre vilkår er fylt, og mener at politiets manglende evne til å holde seg à jour ikke er grunn nok til å innvilge opphold.

  • Lyudmila reiser ut 26. mars, i god tid før fristen hun er gitt.

  • Paret skaffer seg advokat, og begynner arbeidet med å dokumentere at alt er skjedd i god tro. Politiet i Kristiansand hjelper også til.

  • UDI utstyrer utlendingsseksjonen i Kristiansand fullmakt til å skrive vedtak om oppholdstillatelse, dersom Luydmyla kommer tilbake til landet på et såkalt visum D; et syvdagers entry visa .

  • Det søkes om «entry visa» 4. april, men det blir avslå tt av ambassaden i Kiev.

  • Ambassaden mener det er gitt feil opplysninger i visumsøknaden, men nekter å oppgi hva som skulle være feil.

  • Dagfinn Andersen ringer til ambassaden i Kiev for å forhøre seg om Lyudmylas søknad om turistvisum i juli, men opplever at ambassaden trenerer saksgangen, og er uvillige til å lytte til ham.

  • 12. juli 2007 nekter ambassaden i Kiev å gi Lyudmyla turistvisum til Norge for å besøke ektemannen.