KRISTIANSAND: — Da vi møttes i dag, var det bare en helt annen stemning. Alle bare smilte og var glade, sier Berit Theisen.
I går spilte de treningskamp mot guttelaget Våg II. Assistenttrener Harald von Krogh Alfstad kunne se at laget hans var helt forandret.
— Det var som om de sprang av seg all sorgen og savnet, sier han til Fædrelandsvennen.
Usikkerheten rundt keeper Helene Hæg har preget hver eneste trening og kamp siden ulykken.
— Det har vært helt annerledes å spille uten henne. Hver gang keeperen har hatt ballen, har jeg tenkt at der skulle Helene ha vært, sier Veronica Føreland.
Fikk SMS
Veronica Føreland fikk melding om at Helene Hæg hadde klemt morens hånd kl. 02.00 natt til i går. Kl. 11.00 i går formiddag kom meldingen om at hun hadde våknet. Den spredte seg til alle spillerne.
— Jeg sto på kjøkkenet da jeg fikk vite det, og jeg ropte bare «Jaaaa!». Det var som en stor glede spredte seg inni meg, forteller Oda Sunde Strand.
Jentene har ventet på den sms-en helt siden ulykken natt til 17. mai.
— Jeg sto i butikken da jeg fikk meldingen, og begynte bare å grine. Det kom en mann bort til meg og spurte om alt gikk bra. Jeg måtte bare si at det gikk bedre enn noen gang, sier Berit Theisen.
Tung tid
Fotballaget har vært samlet flere ganger etter ulykken for å snakke om det som hadde skjedd.
— Det har vært veldig tungt, sier Oda Sunde Strand.
— Hun har ikke vært på skolen og ikke vært på trening. Det har vært trist, sier Renate Halseth.
Jentene forteller de hele tiden har prøvd å spille for venninnen. Nå håper de Helene Hæg kommer tilbake som keeper.
— Vi tenker selvfølgelig mye på å få henne tilbake på laget, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at hun blir frisk, sier Oda Sunde Strand
— Jeg har lært hva som er viktig i livet. Kanskje er det ikke bare å gjøre det bra og få bra karakterer og slikt, men at vi tar vare på hverandre, sier Berit Theisen.
