GRIMSTAD: I slutten av juni havnet Even Frislie fra Grimstad i koma etter at masten på seilskuten «Solrik» knakk og traff ham. Søndag var 18-åringen tilbake på skuten for første gang etter ulykken. Det ble et gripende møte mellom Frislie og skipper Ben Brynildsen.

— Jeg var ikke sikker på om han noen gang kom til å komme på beina igjen. Nå ser det ut til at han ikke får varige men. Det er jo helt fantastisk, sier Brynildsen til fvn.no.

Tårevått

Skipperen lot følelsene flomme fritt under det tårevåte møtet.

— Nå begynner følelsene å komme. Jeg blir så rørt over at det har gått så bra med gutten.

— Fryktet du det verste?

— Jeg vet ikke hva jeg fryktet. Jeg har jo hele tiden håpet at gutten skulle bli bra igjen, sier skipperen.

Even Frislie våknet fra koma for drøye to uker siden. Han husker lite fra selve ulykken, annet enn at han rakk å heve armen før han ble truffet i hodet.

Opptrening

— Jeg er nå under opptrening på Sunnaas etter at jeg lå flere uker i koma. Det er ingen ting som tyder på at jeg får varige men. Armen har nok tatt det meste av støyten og «reddet» hodet, sier Frislie til Grimstad Adressetidende.

Skipperen har selv besøkt 18-åringen flere ganger på sykehuset, både da han lå på Ullevål universitetssykehus i Oslo og på Sørlandet sykehus i Kristiansand.

— Vi har hele tiden prøvd å prate om andre ting og har holdt humøret oppe. Han visste ikke selv hvordan han ville reagere da han kom om bord på «Solrik» igjen, men nå sier han at han vil tilbake. Armen hans er svak foreløpig, så den må han trene opp. Du får stå til rors neste sommer, du Even, sa jeg til ham, forteller Brynildsen.

- Forferdelig

Krimteknikere konkluderte etter ulykken at masten var råtten, noe skipperen har tatt ansvaret for.

— Masten var råtten der som ledningene går. Vann hadde kommet inn og ikke ut. I og med at jeg er skipper, har jeg tatt på meg skylden. Det har vært helt forferdelig, sier han om tiden etter at Even Frislie havnet i koma.

Nå gleder han seg imidlertid bare over at 18-åringen er på beina igjen, og gir all honnør til sykehuset.

— Vår Herre gjør jo sitt, men de på sykehuset har også gjort sitt, sier han.