KRISTIANSAND: Fortsatt er Fremskrittspartiet det største partiet både i Aust— og Vest-Agder, skal en tro valgomaten Fædrelandsvennen presenterer i samarbeid med Aftenposten.
16.000 sørlendinger har prøvd valgomaten
Dermed skiller agderbefolkningen seg fra landet for øvrig. Etter at 316.000 lesere har tatt valgomaten totalt, er resultatene slik: Flest lesere - 22 prosent - har fått Ap som sitt mest treffende parti , mens Høyre og Frp kommer som nummer to og tre med henholdsvis 19 og 17 prosent.
Til sammenligning har over 34 prosent av de som tok VG Netts valgtest fått Frp som sitt parti.
Når det gjelder de som har oppgitt Vest-Agder og Aust-Agder som bosted i vår valgtest er henholdsvis 26 og 25 prosent havnet på Fremskrittspartiet.
Ja eller nei?
— Disse testene forteller mer om leserne enn om velgerne. Det viser en viss Høyre-vestkant-bias hos Aftenpostens lesere, mens den mer populistiske høyresiden leser VG Nett. Det er moro å se at papiravisenes leserskare i en viss grad går igjen på nett, sier valgforsker Frank Aarebrot til Aftenposten.no.
Han sier de store forskjellene på oppslutningen rundt for eksempel Frp også kan være utslag av hvordan valgomatene er konstruert.
— VG Netts variant har flere ja/nei-spørsmål, og disse vil favorisere markerte partier. Det passer med hypotesen at også for eksempel SV får litt høyere oppslutning på VGs valgtest, sier Aarebrot.
Ekspertens eksperiment
Han viser til et eksperiment han gjorde, der han svarte helt i tråd med Aps partiprogram på Aftenpostens valgomat. Første gang sa han seg "helt enig" eller "helt uenig" med påstandene — og fikk Ap som resultat. Neste gang nøyde han seg med å være "enig" eller "uenig" i de samme påstandene. Da ble svaret Venstre.- Det forteller noe om valgomatenes svakhet, sier han.
Avansert dataspill
Han mener likevel at valgomatene er et nyttig verktøy.
Prøv vår valgomat (midlertidig ute av drift)
— Det er som et veldig godt og instuktivt dataspill. Man får greie på partienes programmer, og de sier noe om kompleksiteten i valgkampen - hvor mange forskjellige temaer som diskuteres. Men man må ikke bruke valgomatenes råd til å diktere hva man skal stemme, sier han.
På konkrete spørsmål svarte valgomatbrukerne blant annet følgende:
73 prosent mener norsk asylpolitikk er for streng, mens 12 prosent er uenige i denne påstanden.
32 prosent vil kaste mulla Krekar ut av landet selv om vi bryter internasjonale regler. 50 prosent er uenige i påstanden.
34 prosent mener norske skatter og avgifter er for høye, mens 49 prosent mener de ikke er det.
45 prosent vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen nå. 33 prosent er uenig i dette.
Savner temaer
Flere valgomatbrukere har vært kritiske blant annet til at ikke alle de politiske partiene er med i valgomaten, og at enkelte temaer er utelatt.
Utgangspunktet for valgomaten har vært å finne aktuelle temaer vi vet partiene er uenige om, og samtidig oppsummere temaene i enkle utsagn. Mange har for eksempel en mening om skolepolitikk og partiene er veldig uenige om en del stridsspørsmål på området. Dermed har det blitt flere utsagn om skolespørsmål, mens andre temaer glimrer med sitt fravær.
Det at ikke alle partier som stiller til valg er tatt med i valgomaten, skyldes rett og slett kapasitetshensyn. Det ville blitt en nærmest uoverkommelig mengde spørsmål dersom alle partiene skulle være med. Derfor har vi valgt å konsentrere oss om partiene som er representert på Stortinget, samt Rødt, som har vært representert tidligere og også har en sjanse til å komme inn på Stortinget i år.