Noe av det tøffeste som er skjedd etter valget, er at vaktmesteren ved misjonsstasjonen ble bortført av soldater, og senere funnet drept.

— Jeg synes det er helt forferdelig, sier Sand til Fvn.no.

Trygt hjemme

Nå er Sand trygt hjemme i Flekkefjord. Hun har derimot både venner, kjente og kollegaer på Metodistkirkens misjonsstasjon Mutambara i Zimbabwe, som ikke er like heldige som henne.

— Det har vært vondt å få meldinger fra flere av dem, der de forteller at folk blir banket opp, jaget fra husene sine midt i den kaldeste årstiden, voldtatt eller drept. Det verste er nesten å vite at jeg kjenner folk på begge sider - både de som lider og de som påfører lidelsen, sier Sand.

DEN GANG DA: Ragnhild Sand i sitt rette element; på misjonsstasjonen Mutambara i Zimbabwe. Foto: Metodistkirkens Misjonsselskap. Ragnhild Sand er utdannet sykepleier, og har arbeidet som misjonær i om lag 7 år. Noe av det hun har jobbet med er med vaksinering av spedbarn i distriktet rundt misjonsstasjonen, samt forebyggende HIV/Aids-arbeid.

Utelukker ikke Afrika-retur

Nå innser hun at hennes tid i Zimbabwe kan være over.

— I know not what the future holds, but I know who holds the future”, sier Sand ettertenksomt.

— Jeg vet at Gud har kontrollen, og jeg skal prøve å gå ett skritt om gangen. I første omgang har vi bestemt at jeg ikke drar tilbake til Zimbabwe før tidligst i august. Dette avhenger selvsagt av hvordan ting utvikler seg der. På det nåværende tidspunkt tror jeg ikke at jeg kommer til å være i Zimbabwe så veldig lenge.

- Hvor farlig vil det være for deg å dra til misjonsstasjonen nå?

— Akkurat nå er det ikke helt trygt. Det har vært uroligheter både på Mutambara og i landsbyene omkring, og i flere av meldingene jeg får fra vennene mine der, sier de at det ikke er helt trygt. Sannsynligvis ville de ha vært tilbakeholden med å banke opp en utlending - men samtidig har jo statsminister Stoltenberg offentlig kritisert regjeringen i Zimbabwe - og da blir jo alle nordmenn en del av fienden.

Sand er oppvokst i Liberia, og har mye Afrika i blodet. Dermed utelukker hun ikke en retur til Afrika, selv om døra til Zimbabwe kan se ut til å lukkes.

— På mange måter føler jeg at arbeidet mitt der er over, at og de lokale kan overta og drive prosjektet videre uten meg. Men, jeg føler meg på ingen måte ferdig med Afrika - så vi får se hva fremtiden bringer, sier Sand.