KRISTIANSAND: Olsen har så lenge han kan huske vært hypokonder. Småbarnsfaren oppdaget for en tid tilbake at produksjonsselskapet Piraya Film AS skulle lage en dokumentar om hypokondere.

— Jeg sendte en e-post til dem og sa at de måtte få frem den andre siden. Det vanligste er nemlig at hypokondere flyr til og fra legen, sier Olsen, som selv er helt motsatt.

Når han tror han har fått symptomer på en alvorlig sykdom, kvier han seg nemlig for å gå til legen. Han kan gå rundt i opp til flere år og bekymre seg over at han er alvorlig syk, uten å tørre å oppsøke lege.

Et par uker etter Olsens e-post, ble han kontaktet.

— Da måtte jeg ta saken opp i familieråd, sier festivallederen, som endte med å si ja til å delta i filmen slik at dokumentaren også fikk vist frem et eksemplar av den doktorsky siden av hypokondere.

— Det er til tider veldig slitsomt for mine nærmeste. Jeg kan bli variabel i humøret og a-sosial. Når jeg tror at jeg er alvorlig syk, vil jeg jo helst gjemme meg, sier han.

Kjenner symptomene på kroppen Nå er dokumentaren ferdig, og skal vises på tv mandag kveld. Mandag morgen deltar Olsen også på God Morgen, Norge på TV2, sammen med sin yngste sønn. Han innrømmer at han er litt bekymret for hvilke reaksjoner som vil komme etter at "hele Norge" får vite om lidelsen hans.

— Fastlegen min fikk se filmen i går. Hun synes den var veldig bra. " Nei, du renner ikke akkurat ned dørene her," sa hun.

— Hvor ofte tenker du at du er smittet av en sykdom?

— Det varierer veldig. Hvis jeg ser en artikkel eller et tv-program om en som har en sykdom, leser jeg om symptomene til sykdommen. Så går det gjerne en 14 dagers tid - og da kjenner jeg selv symptomene. Jeg er ekstremt følsom på signaler og ting som skjer, sier han, og fortsetter:

— En gang så jeg et tv-program om en som hadde kreft i hofta. Én måned senere hadde jeg fysisk vondt i hofta. Jeg kunne ikke sitte på kontorstolen. Selv om jeg har lært kroppen min å kjenne, kan jeg ikke forhindre å bli redd, sier han.

43-åringen synes likevel ikke han er unormal.

— Vi ser på skrekkfilmer med grøss, men døden er jo enda verre. Folk lever sine liv som om de skulle leve evig. Men neste dag leser vi i avisen at de er døde. Det er døden som skremmer meg. Jeg sliter med å forstå at ikke alle er sånn som jeg, sier han, og oppsummerer sine tanker med en strofe fra en av Johnny Cash' sanger:

"You can run for a long time, but sooner og later God will cut you down."

Hostet opp blod - trodde han var dødssyk

En sjelden gang har de innbilte sykdommene ført til at Olsen faktisk har gått til lege, selv om han som oftest bare går og bekymrer seg over "sykdommen" i sitt stille sinn.

— En gang, rundt 1996 da jeg var på mitt verste, hostet jeg opp blod. Jeg var skråsikker på at jeg kom til å stryke med. Jeg satt og skalv på toalettet. Så kjørte jeg rundt alene midt på natta i Søgne der jeg bodde da. Jeg stod utenfor legekontoret når legen kom på jobb. Det viste seg at jeg hadde bronkitt, og bare hadde ristet noe opp da jeg hostet. Mens jeg tenkte at jeg hadde kreft og sånn, som jeg er mest redd for, sier Olsen, og nevner at hjerteinfarkt, hjerneslag og Alzheimer er blant sykdommene han har trodd han har hatt.

— Har du vært åpen rundt lidelsen tidligere?

— Det er akkurat derfor dette er litt tøft. Mange kjenner meg for helt andre ting enn dette. Jeg vet ikke hvordan reaksjonene vil bli, sier han.

To hypokondere på jobb Svein Inge Olsen har to sønner; en på 13 år og en på 19 måneder. Han er gift og jobber på heltid som daglig leder for Protestfestivalen. Litt av filmen viser Olsen på jobb sammen med kollega Kai Erland.

— Vi to er ganske like, så vi sitter ofte og snakker om fobiene våre. De har med litt av det i filmen.

Men Olsen evner også å se det humoristiske i sin egen situasjon.

— Vet du hva det står på gravsteinen til en hypokonder?

— Nei?

— "Hva var det jeg sa," sier Svein Inge Olsen og ler.