Så lite snø var det da langrennsløperne startet ut fra Idrettsplassen på Møllevannet. 17-kilometeren ble gjennomført etter at det var bygget et utall broer over bekker i full vårløsning. Foto: ukjent
NM-sjef Aanund Jortveit var selvsagt på plass i Tinnheia-bakken. Foto: ukjent
Så sliten kan en langrennsløper bli når det kjempes om norgesmestertitlene. Foto: ukjent
Kronprins Olav var hedersgjest under NM i Kristiansand i 1939. Her sammen med NM-sjef Aanund Jortveit. (nr 2 fra høyre) Foto: ukjent
Mannskapene til Oddersjaa, soldater og andre frivillige gjorde en kjempeinnsats for å få gjennomført norgesmesterskapet. Foto: ukjent
Bakkesjef Mads Damsgaard som hadde en enorm jobb for å få bakken klar til NM.
Kristin L.jpg

NM på ski på Agder. Ingen vanlig begivenhet, men det har faktisk vært arrangert tre ganger. Siste gang var på Vegårshei i 1994, i 1963 i Birkenes. Men Kristiansand var først ute som vertskap for NM i 1939, med årets 140-års jubilant Oddersjaa ski— og skøyteklubb som initiativtager og arrangør.Det var en fantastisk mulighet for byen og for skisporten, så det var all grunn til jubel. På grunn av det elendige været, skulle det imidlertid vise seg at arrangementet kom til å kreve en enorm innsats.

Det var nok mye takket være den heltemodige innsatsen fra Oddersjaa og deres medhjelpere at publikum kunne glede seg over dette flotte NM-arrangementet.

Kristin L.jpg

Sammen med Kronprins Olav var det hele 17.000 tilskuere som møtte opp til hopprennet i Tinnheia på søndagen. Det var på alle måter et uforglemmelig NM — både for publikum og for arrangører.

Dette er historien om heltene fra bakke- og løypekomiteen.

Skitinget i Mo i Rana

12. mars 1938 avgjorde Norges Skiforbund på Skitinget i Mo i Rana at NM på ski 1939 skulle legges til Kristiansand. Oddersjaa hadde 65 års erfaring med å arrangere lokale skirenn, så da det endelig ble deres tur, var gleden og iveren enorm.

Så fort tildelingen var et faktum, mottok klubben telegram fra Aanund Jortveit. Jortveit var klubbens representant på skitinget, og det var han som hadde vært primus motor for et iherdig søknadsarbeid gjennom 6 år. Vel hjemme igjen fra Mo i Rana, ble Aanund Jortveit umiddelbart valgt til formann i styret for NM-arrangementet.

Det var mye som nå måtte ordnes og planlegges i løpet av de snaue 11 månedene før NM.

Kronprins Olav var hedersgjest under NM i Kristiansand i 1939. Her sammen med NM-sjef Aanund Jortveit. (nr 2 fra høyre) Foto: ukjent

Arkivet etter Oddersjaa

I arkivet etter Oddersjaa ligger det referater fra de mange styremøtene og fra ekstraordinære generalforsamlinger som alle dreide seg om NM høsten 1938. Her kan man følge med på de forskjellige komiteenes planlegging og arbeid frem mot arrangementet.

Først og fremst var det selvfølgelig viktig å få alle nødvendige materielle fasiliteter snarest mulig på plass. Hoppbakken i Tinnheia var bare 4 år gammel, men trengte likevel oppgradering for at det skulle kunne være mulig å hoppe 60 til 65 meter. Det var også viktig å få tribuner og innkvartering på plass.

Det ble nedsatt festkomité, finanskomité, innkvarteringskomité, program-reklamekomité, trafikkomité, løypekomité, og bakkekomité.

Lunefullt vær

Ett viktig element var det veldig vanskelig å ha kontroll med, nemlig været. Og nettopp derfor var det utvilsomt løype— og bakkekomiteene som hadde de tøffestes utfordringene under dette arrangementet. I rapportene fra bakkeansvarlig og løypesjefen får man et godt innblikk i arbeidsinnsatsen som måtte til, og ikke minst hva slags utstyr som var tilgjengelig for 75 år siden - både med tanke på preparing av løyper og bakke, transport og logistikk.

Bakkesjef Mads Damsgaard som hadde en enorm jobb for å få bakken klar til NM.

Bakkesjef Mads Damsgaard hadde sammen med sine mannskaper en enorm jobb med å berge hopprennet i Tinnheia-bakken. Vi siterer fra hans rapport etter at NM var vel i havn: Ved juletider kom sneen og dekket hele Tinnheiabakken, men uten forutgaande frost av nogen betydning for teledannelse. Bakken blev beintraakket og skitraakket utover vinteren og rend blev holdt i bakken 8. januar.

Damsgaard skriver videre:

Efter flere ukers prektig vinterveir med kuldegrader, satte det ind med mildveir lørdag 4. februar og det holdt på hele mesterskapsuken med regn, taake, vind og en nattetemperatur på 7-8 varmegrader.

Laget måtte nå samle inn hauger av snø som de dekketmed 20 innleide presenninger. Det var 10 mann i arbeid hele uken, samt befalselever som var utlånt fra løypelaget. Til snøtransporten brukte de lektere spikret på sildekasser. Med hard innsats og ved hjelp av to hester, fikk de fraktet snøen frem til unnarennet.Til overrennet ble snøen båret med bærebårer. For at ikke luften skulle tære på snøen fra undersiden, ble fartoppbygget og trehoppet kledd med tjærepapp.

Tinte nedenfra

«Tiltrods for at vi sprøitet med 45 liter Tento hver dag, skinte jorden gjennom paa en del av underrendet torsdag (8.febr). Her tinte det fra den opblødte jord undenfra. Det ble da snedekket, tråkket og sprøitet. Fredag ble nogen m2 igjen prepareret og lørdag formiddag var der svart jord i nedslagsfeltet ved 50 meteren og her kom vand frem. Heldigvis fandt vandet vei ind i bakken igjen. Der blev saa nermest bygget snebro over og frosset til med Tento. »

Berget av Tento

Bakkesjef Mads Damsgaard brukte mengder av frostveske for at det skulle kunne hoppes i bakken og avslutter sin rapport på denne måten:

Der ble brukt 34 kanner Tento frysevæske under arbeidet med at sette bakken i stand, undtatt nogen liter av den siste kanne som blev holdt i reserve om bakken skulde trenge nogen preparering i nedslaget. Dette kunde da vært gjort i en 10-15 minutters traakkepause.

Kristiansand blir tildelt NM på ski — en beretning basert på arkivet etter Oddersjaa ski- og skøyteklubb.

Så lite snø var det da langrennsløperne startet ut fra Idrettsplassen på Møllevannet. 17-kilometeren ble gjennomført etter at det var bygget et utall broer over bekker i full vårløsning. Foto: ukjent

«Sneen forsvant under bena på oss»

De som skulle sørge for langrennsløypene som startet på «gamle Idda» på Møllevannet, hadde det minst like tøft som bakkemannskapene i Tinnheia.

Løypesjefen Rolf Locher Christiansen skriver i sin rapport:

For i det hele tatt å få arrangert 17-kilometeren måtte løypesjef Rolf Lochner Christiansen og mannskapene hans bygge 15-20 broer over bekker og grøfter. Løypesjefen skriver i sin rapport:

Alt saa ellers lovende ut, da det i begynnelsen av februar satte inn med et høist ubeleilig mildvær, med regn og varmegrader. Bekkene åpnet seg, vannsig undergrov sneen og paa vannene kom det høit med overvann. Løypene måtte legges om, og den mest interessante del av dem maatte dessverre sløifes fordi vannene mest mulig maatte undgaas.

Mannskapene til Oddersjaa, soldater og andre frivillige gjorde en kjempeinnsats for å få gjennomført norgesmesterskapet. Foto: ukjent

Løypelaget fikk hjelp fra en hel klasse fra Befalskolen, fra Oddersjaa junior og fra en stor gruppe gymnaselever. De ryddet og merket 30-km-løypa på mandagen — under kraftige regnbyger, og det var nødvendig med mange omlegginger pga vann som kom opp fra diker og bekker.Lochner Christiansen skriver videre:

Onsdag byttet partiene strækning for aa kunde kontrollere hverandres arbeide. Sneen smeltet stadig, verst var det fra Kjærrane gjennom Tinnheia til Idrettsplassen. Der måtte det gjøres store og vanskelige omlegninger for i det hele tatt aa faa en brukbar løype. Torsdag blev 4 patruljer sendt gjennom hver sin del av løypa for aa traakke og sette ut poster, dekke bare flekker med bar og sne. Løipa blev trots taake og regn ferdig, saa starten kunde foregaa presis.

For i det hele tatt å kunne avholde 17 km-rennet på lørdagen, måtte man rett og slett ta til takke med de delene av 30 kilometeren som fremdeles var brukelige.

Christiansen igjen:

Natt til lørdag satte det inn med syd-vestlig kuling, regnbyger og 8-10 varmegrader.

Det saa temmelig trøstesløst ut på Idrettsplassen lørdag morgen. Jeg hadde inntrykk av at sneen forsvant under bena på oss. Hele Trangedalen opp var granbar med en stripe sne på.

Løypesjefen avslutter:

Efter et intenst slit fra over 100 mann blev løypa ferdig akkurat til kl. 11.

Det er vel neppe blitt lagt en løype under så vanskelige forhold her på Sørlandet.