ÅSERAL: — Hadde de enda vist en reell forhandlingsvilje. Men dette var ren overkjøring av oss grunneiere, sier Oddvar Mjaaland.Kommunen tvang gjennom at grunneierne må avgi grunn blant annet til en gang- og sykkelsti. Gjennom tingretten fikk kommunen sin vilje, og til dels store areal er nå ekspropriert i sentrum av Kyrkjebygd.En av grunneierne er Mjaaland. Han har egentlig ikke noe imot å avgi grunn til sykkelsti, som han mener er et godt formål. Men han reagerer sterkt på hvordan kommunen har kjørt på for å få viljen sin med minst mulig utgifter.- De ville ha 110 kvadratmeter av min grunn. Jeg foreslo makeskifte, at jeg kunne få en annen kommunal grunn like ved - eventuelt noe utenfor sentrum av Kyrkjebygd. Men de vendte det døve øret til, det var ikke snakk om, forteller Mjaaland.Hans tomt er tvers over veien til kirka i bygda, og han har vært plaget av mye parkering på sin grunn. Derfor ba han om å få satt opp et steingjerde på det som blir hans nye tomtegrense, men også dette ble avvist. - Hadde bestemt seg

— I det hele tatt var ikke dette reelle forhandlinger overhodet. Det virket som de hadde bestemt seg for å kjøre på ekspropriering uansett, sier Mjaaland.Han måtte avgi 110 kvadratmeter, mens andre grunneiere må se at nesten to kvadratkilometer blir til kommunal grunn. Striden har vært tøff for flere som må se at store deler hagen sin forsvinner.- Jeg har selv 15 frukttrær som jeg bare får en brøkdel av hva de er verdt. Hva er egentlig meningen med å oppføre seg slik, spør Mjaaland.Hadde han hatt råd, skulle han ha anket avgjørelsen fra tingretten.- Men det er rene lottospillet å prøve å gå videre. En ting er nå hva det koster, noe annet er at det virker som om rettsapparatet er blåkopi av det kommunen kommer med, sier Mjaaland. Strakk seg langt

Rådmann Rune Stokke avviser at kommunen ikke viste reell forhandlingsvilje overfor grunneierne.- Vi strakk oss så langt som vi kunne, og må dessuten ha i bakhodet hva som kan komme av senere saker, påpeker Stokke.I retten hevdet grunneierne at eiendommene deres var betydelig mer verdifulle enn det kommunen mente, og viste til at det er marked for næringsetableringer.Dette ble avvist av kommunen, som viste til at det ikke har vært noen nyetableringer i Kyrkjebygd siden 1984.Det var retten enig i, og dermed ble verdien av tomtene fastsatt etter dyrket mark-prinsippet - det vil si 50 kroner kvadratmeteren. Selv vil Mjaaland sitte igjen med 10.000 kroner i erstatning etter den årelange striden. Erstatningen inkluderer 4.500 kroner for tapet av alle trærne.- Det er bittert at det endte slik, og veldig unødvendig, sier Mjaaland.Siste ord er likevel ikke sagt, en av de andre grunneierne vil anke saken videre i rettsapparatet.jarle.martinsen@fedrelandsvennen.no