KRISTIANSAND/MANDAL: 20-åringen ble i tingretten dømt til 18 års forvaring, med 12 års minstetid. Minstetida endres ikke av lagmannsretten.

– Det er fint at de reduserer straffen noe, men dommen blir anket til Høyesterett når det gjelder spørsmål om forvaring, sier forsvarer John Christian Elden til Fædrelandsvennen.

I ankesaken uttalte han at 20-åringen ikke er farlig.

Forvaring brukes når vanlig fengselsstraff ikke anses som tilstrekkelig for å verne samfunnet. Straffen innebærer at det fortløpende blir vurdert om det er trygt å løslate den domfelte.

Stort farepotensial

Alle dommerne, bortsett fra en meddommer, mener at grunnlaget for forvaring er til stede.

«Flertallet vektlegger at domfelte i saken her har begått en meget alvorlig handling med massiv voldsutøvelse rettet mot en person som var hans beste venn, på grunn av noe som framstår som uvesentlige faktorer. Med sitt avvikende fungeringsnivå framstår han derfor med et stort farepotensial, uansett om han for tiden i en kontrollert fengselssituasjon med optimal medisinering og støttetiltak mv., ikke framstår med noe forhøyet risikonivå i denne situasjonen», heter det i dommen.

Uten denne reguleringen mener retten at det er stor fare for at han begår nye alvorlige straffbare forhold med fare for liv og helse.

Retten viser til hans omtalte planer om å sette fyr på Mandal videregående skole drapsdagen – samt at han har drapstruet en overlege på Sørlandet sykehus mens han har sittet varetektsfengslet.

Joakim Ophaug Røksland (18). Foto: Privat

Joakim Ophaug Røksland (18) ble påført 48 stikk med bajonett og machetekniv mens han var tapet føttene i hjemmet til sin skolekamerat 22. april 2015.

Bistandsadvokat Elise Kristine Valvik sier foreldrene til Røksland er tilfreds med dommen, og lagmannsrettens vurdering av gjerningsmannen.

– For dem var det ikke avgjørende om straffen ble 18 eller 17 år, men at han ble dømt til forvaring. Dette var en rein henrettelse, sier Valvik til Fædrelandsvennen.

Sakkyndige i tvil

Opprinnelig anket 20-åringen både skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

– Jeg trekker skyldanken min ikke på grunn av, men på tross av, råd fra min advokat. Jeg ønsker å minske belastningen på alle parter ved at ankesaken kun blir tre dager i retten, sa 20-åringen i sin forklaring.

– Det har ingenting å gjøre med at jeg erkjenner at jeg var tilregnelig, la 20-åringen til.

I tingretten hevdet han å ha blitt beordret til drapet av sitt alter ego «Viktoria».

To av tre sakkyndige var betydelig i tvil om sin konklusjon om tilregnelighet. Men lagmannsretten deler ikke denne tvilen. Som i tingretten, slås det fast at «Viktoria» var et rent påfunn fra 20-åringens side.

Etterforskningen avdekket ikke noe klart motiv, men påtalemyndigheten har lagt grunn at drapet ble utløst av at 20-åringen ikke fant nøklene til kameratens bil da han forlot ham.

«Lagmannsretten må imidlertid legge til grunn at tiltalte på grunn av sine autistiske trekk har vært veldig sårbar for uvanlige stressreaksjoner. Det har blitt redegjort for at domfelte tidligere har hatt sterke reaksjoner i forbindelse med at han ikke har kunnet finne igjen ting. Lagmannsretten kan derfor ikke se bort fra en tilsvarende stressreaksjon hos ham da han lette etter bilnøkkelen. Dette kan i beskjeden grad utgjøre et formildende element», skriver lagmannsretten.