Aftenpostenskriver i dagat kvinner i Norge har 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Forskere har ingen entydig forklaring på hvorfor det er slik, men peker på trippelbyrdehypotesen, det vil si kombinasjonen av å være i jobb, aktiv på hjemmebane samt forventninger om et rikt sosialliv.
Mellom 1979 og 2009 økte sykefraværet for kvinner med nesten 70 prosent i Norge. I samme periode var sykefraværet for menn vært flatt eller fallende, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Forsker Arne Mastekaasa, professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, har i mange år forsket på forskjellene i sykefravær mellom kvinner og menn i Europa. Tallene nedenfor viser at fraværet er høyt også i andre europeiske land, med unntak av Østerrike og Tyskland.
Kvinnene som skal klare alt
Det oppsiktsvekkende er at Sverige ligger helt i toppen av statistikken for sykefravær blant kvinner.
I en artikkel presenterer Mastekaasa tall som viser at i gjennomsnitt fra 1998 til 2008 var sykefraværet blant svenske kvinner 86 prosent høyere enn svenske menn.
I andre europeiske land er tallene som følger:
Irland: 69 prosent
Ungarn: 59 prosent
Østerrike: 3 prosent
Tyskland: 3 prosent
Danmark: 54 prosent
Frankrike: 24 prosent
Halvert sykefravær i Sverige
Tallene er hentet fra EU Labour Force Survey som tilsvarer Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser. Det man har sett på er sykefravær som andel av de sysselsatte som er borte fra arbeidet i løpet av referanseuken.
Professor Kristina Alexanderson ved Karolinska Institutet i Sverige peker på at sykefraværet varierer mye fra år til år. Siden slutten av 1990-tallet har sykefraværet totalt sett blitt omtrent halvert i Sverige, blant annet fordi regelverket er blitt strammet inn. Sammenlignet med andre land, er det i Sverige og Norge høy sysselsetting for kvinner.
– I land med høy sysselsetting er folk med sykdom i større grad i arbeid. Kvinner er sykere enn menn, de har for eksempel oftere migrene og ryggplager. De har oftere i tunge fysiske jobber som gir slike plager, sier hun.
Mastekaasa istemmer:
– Jeg mener tallene i stor grad reflekterer generelle helseforskjeller mellom kvinner og menn.
– Kvinner går mer til legen, tar flere medisiner, rapporterer flere helseplager i undersøkelser, og på bakgrunn av det er det ikke rart at de har større fravær. Det er min tolkning av tallene, sier Mastekaasa.
– Taler ikke det for at man ivaretar helsen og dermed holder seg frisk?
– Jeg tror at når man er opptatt av helsen så er man hjemme og prøver å unngå å utsette seg for belastning når man har helseplager, men menn reagerer ikke i like stor grad slik som det kvinner gjør, sier han.
Forklaringen på at Tyskland og Østerrike har liten forskjell er blant annet at kvinner i disse landene har lavere yrkesdeltagelse enn Norge.
Likestilllingsmelding
Solveig Horne, barne-, likestillings— og inkluderingsminister, sier hun jobber med å fremme en likestillingsmelding i løpet av 2015 der både helse og kjønn vil være viktige temaer.
Solveig Horne
FOTO: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix– At sykefraværet til kvinner har gått opp, er bekymringsfullt, også fordi kvinner er viktige i arbeidslivet. Innspill fra arbeidsministeren og helseministeren vil være viktig i dette arbeidet, siden kvinners sykefravær også tilhører deres arbeidsområder, sier hun.
– Men er det blitt slik at kvinner skal være så perfekte at det går på helsen løs?
– Nei, det har jeg ikke tenkt å gi en kommentar til, men personlig har jeg ofte tenkt at jeg må senke kravene til meg selv for at alt skal henge sammen i hverdagen. Men jeg tror at hver enkelt familie, kvinne eller mann, må finne balansen mellom arbeid og familieliv, sier hun.
Lengre sykemeldinger for benbrudd
Forskning kan også tyde på holdningsendringer til sykefravær i Norge. Flere kvinner sykmelder seg i forbindelse med graviditet nå enn tidligere.
En studie fra Frischsenteret i 2010 viste at antall dager folk sykmelder seg for benbrudd og forstuinger har økt klart siden 1995. Det er neppe fordi bruddene gror tregere nå enn før.
— Flere undersøkelser viser endrede holdninger til sykefravær, men spørsmålet er om det har endret seg ulikt for menn og kvinner. Sykmeldinger i forbindelse med graviditet går opp, uten at det er spesifikke medisinske grunner til det. Da står man igjen med at det kan skyldes endrede holdninger, sier økonomiprofessor Kjell Vaage.
I en svensk studie ble ansatte delt i to grupper, der den første fikk mulighet til å ta ut flere egenmeldingsdager enn den andre. Sykefraværet i den første gruppen økte. Men det økte også blant dem som ikke fikk ekstra sykedager, noe som tyder på en smitteeffekt.
Omsorgsyrker
I de aller fleste europeiske land ligger sykefraværet for kvinner høyere enn for menn, unntaket er Tyskland og Østerrike. Norge ligger i den øvre delen, men kjønnsforskjellen i sykefravær er like stor eller større i Storbritannia, Sverige og Irland.
Arne Masketaasa
FOTO: Universitetet i Oslo— Et forhold som trolig bidrar til forskjellen er at vi har en høy yrkesdeltagelse blant kvinner i Norge. Når sysselsettingen er høy betyr det at også de som har en del helseplager i større grad er en del av arbeidslivet, sier Mastekaasa
Han har undersøkt årsaken kan være kvinner er mer belastet fordi de oftere jobber i helse- og omsorgsyrker.
– Konklusjonen er at kjønnsforskjellene ikke skyldes yrker, sier han og presiserer igjen at forklaringen han tror mest på at kvinner opplever at de har større helseplager enn menn. Dette viser også undersøkelser av ungdom.
– Kvinners sykefravær bør ses i lys av undersøkelser av ungdom før de går ut i arbeid. De viser klare forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder rapportering av helseplager. Det er undersøkelser der de svarer på spørsmål om lettere helseplager som hodepine, vondt i kroppen og søvnproblemer. Jenter rapporterer vesentlig oftere enn gutter om slike helseplager
Velsminket og veltrent
Professor Kjell Vaage tror teorien om trippelbyrden har noe for seg.
— Man skal ivareta arbeidsliv, familieliv og være veltrent og velsminket og fritiden skal man bruke til interessante studiereiser til Provence med vinsmaking.
- Og det gjelder ikke menn?
— Jeg tror ikke vi menn har like stort behov for å oppdatere oss på den siste forfatteren. Vi har lengre tradisjon for å være yrkesaktive. Selv om menn tar tak i hjemmet større grad, tar vi ikke på vei selv om det ikke er gullende rent. Det er mor som vet hvor vottene er, at det er foreldremøte på fredag og har det "mentale ansvaret" i hjemmet.
Mastekaasa tror ikke dobbel- eller trippelbelastningen forklarer alt.
– Den forskningen som er gjort på dobbeltbelastningen, altså at man har små barn og er yrkesaktiv, gir ingen entydig støtte til at den type kombinasjonen skulle slå sterkt ut på sykefraværsstatistikken.
– Henger velstand og sykefravær sammen, som noen forskere peker på?
– Jo det virker som en rimelig antagelse, at når man når et visst velstandsnivå har man råd til å ikke bekymre seg så mye for sykefravær. Og i tillegg har man har råd til en livsstil som kan gi helsemessige utfordringer.
– Blir da også terskelen for å sykmelde seg lavere?
– Ja. Men samtidig er det sånn at noen vil si at det er fornuftig å ikke ha så høy terskel for å ta ut sykefravær. Ett synspunkt er jo at nordmenn er late, slappe og har dårlig moral, men den andre måten å se det på er at når man har høyt velstandsnivå så har man råd til å ta vare på helsen, og at man ikke trenger å presse seg selv så mye.
– Har vi dårligere arbeidsmoral?
– Det er vanskelig å gi et klart svar på. Men det ligger i det vi snakker om, at når velstandsnivået er høyt har man råd til å være borte fra jobb.