Lokale støttespillere i en rekke menigheter har engasjert seg i en spesiell asylsak. Det dreier seg om den nigerianske sangerinnen Itohan Moses, nå bosatt i Vennesla, som har fått endelig avslag på søknad om asyl i Norge. UDI og Utlendingsnemnda (UNE) mener hun ikke oppfyller kravene til behov for beskyttelse som følger av asylinstituttet.
Saken er spesiell fordi Itohan Moses kom til Norge som offer for seksuell trafficking. På et tidspunkt ble hun anklaget for medvirkning til menneskehandel og hallikvirksomhet selv. Hun satt ni måneder i fengsel, men ble frifunnet for alle anklager i straffesaken.
Enkelte av påstandene fra straffesaken hun er frifunnet i, har nå dukket opp igjen i asylsaken hennes.
Blankt frifunnet
— Itohan Moses er et offer for menneskehandel, hun er ikke halliken! sier advokat Brynjar Meling, som representerte henne da saken kom opp i Borgarting Lagmannsrett.
Da hadde hun først tapt en runde i Oslo tingrett. Andre i det nigerianske miljøet rundt en liten menighet i Oslo hadde angitt henne som bakmann, og politiet hadde gått til aksjon. Itohan Moses ble satt i varetektsfengsel.I lagmannsretten tok saken en uventet vending. Det ble lagt fram skiftlige bevis i form av en kvittering for en pengeoverføring til Lagos, med underskriften til Itohan Moses.
Problemet var datoen. Pengene var overført mens hun satt i isolasjon i norsk fengsel.
Da dette ble bekreftet, raknet aktoratets beviskjede. Noen måtte ha forfalsket underskriften hennes.
Dommen fra lagmannsretten den 5. september 2011 frifant henne for alle anklager. Itohan er ifølge norsk rett uskyldig.
Menneskesmuglere
Saken til Itohan Moses starter i 2006. Hun forteller om brutale menneskesmuglere som mishandlet henne, og som truer familien i Benin, en by i Edo-provinsen i Nigeria.— Jeg orker ikke si så mye om den tiden. Mine "sponsorer" hadde en plan for å tjene penger på meg. Jeg ble plassert på gata. Der skulle jeg selge sex. Jeg skulle bo i en leilighet med andre nigerianske kvinner i samme situasjon.
Etter en stund fikk hun hjelp til å komme seg ut av situasjonen. Hun begynte å gå i en menighet med en nigeriansk pastor, og kom gjennom dem i kontakt med Krisesenteret i Oslo og Rosa-prosjektet.
Falskt bevis
Advokat Brynjar Meling mener noen av kvinnene i menigheten rettet falske anklager mot hans klient etter at hun brøt med menigheten, for å styrke sine egne muligheter til å få opphold i Norge. Tingretten la i første omgang stor vekt på disse anklagene.
Uansett hva som skjedde, var den bærende bevisførselen pengeoverføringene, og denne bevisrekken ble altså avslørt som et falsum.
- Ikke krav på beskyttelse
Etter fengselsoppholdet søkte Itohan Moses formelt om asyl i Norge. Hun fortalte historien sin i asylintervjuet. Fædrelandsvennen hatt fått gå gjennom alle dokumentene.
UDI avslo søknaden. Moses klaget. Til slutt ble saken avgjort av Utledningsnemnda (UNE) i høst. Vedtaket ble fattet 30. oktober, men nådde ikke frem til Moses før like før julaften.
I vedtaket om avslag fremgår det at UNE er klar over at hun ble frifunnet for påstander om hallikvirksomhet. Man har også fått opplyst at moren hennes i Nigeria har vært utsatt for trusler og mishandling fra datterens "sponsorer" fordi hun ikke sender penger lengre. UNE vurderer opplysningene som "vage".
UNE skriver videre at man er kjent med at Moses frykter å bli tvangsprostituert på nytt.
I UNEs vedtak vektlegges det at for å få asyl, skal det gjøres en konkret og fremtidsrettet vurdering av saken. Det er nå seks og et halvt år siden Moses kom seg ut av prostitusjonsmiljøet og søkte hjelp. Dette mener UNE svekker hennes sak.
Stevner UNE for retten
Det som har fått advokat Brynjar Meling til å reagere sterkt, er imidlertid at Utlendingsnemnda på tross av frifinnelsen bruker formuleringer i avslagsvedtaket som gir nytt liv til anklagene Itohan Moses er frifunnet for i retten. De trekker fram vitnemål som anklaget henne for hallikvirksomhet.
— Norsk rett tror på min klient. Utledningsnemnda tror henne åpenbart ikke. Det vi er vitne til er et justismord, sier Meling.
Han har nå stevnet UNE for Oslo Tingrett i et forsøk på å få opphevet vedtaket om utsendelse.
I tilegg har han skrevet et krav om erstatning og oppreisning, begrunnet i at Itohan Moses satt ni måneder i norsk fengsel uten å bli dømt for noe som helst. Hun ble arrestert to ganger i samme sak, først i ni måneder, deretter fire nye dager i isolasjon.
Utover brevet med begrunnelse for vedtaket, vil ikke UNE si så mye om saken.
— UNE er meget tilbakeholden med å kommentere saker som er til behandling i rettsapparatet. Det er retten som må eventuelt avgjøre om vedtaket er gyldig eller ikke, sier nemndleder Trine H. Grythe som var ansvarlig for behandlingen av saken.
Lokale støttespillere
På Blåkors i Posebyen møter Fædrelandsvennen Leif Solheim og sangevangelist Arne Gundersen, to av Itohan Moses' mange lokale støttespillere.
— Jeg besøkte Sarpsborg fengsel. Der hørte jeg en kvinne som sang Amazing Grace helt spesielt vakkert, forteller Leif Solheim i Blå Kors.
— Han spurte hva jeg gjorde her inne. Jeg sa at det lurer jeg også på, sier Itohan Moses til Fædrelandsvennen.
De to ble venner. Og da hun slapp ut av fengsel, flyttet hun til Vennesla. Her har hun bodd i fire år. En rekke menigheter i regionen har fått oppleve gospelkonsertene hennes de siste årene.
I disse miljøene har Leif Solheim samlet inn penger til å dekke advokatregningene.
- Rokker ved min rettsoppfatning
En annen som har blitt svært engasjert av saken, er varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF).
— Denne saken rokker ved min rettsoppfatning. Hvis ikke storsamfunnet rydder raskt opp i dette, skjer det et justismord, sier han.
Kristiansen hørte henne synge i Betania og på Blå Kors, og interesserte seg for saken hennes.
— At noen skal oppleve å først bli vedverdiget og solgt for penger, og deretter sitte uskyldig i fengsel, er utrolig trist. Nå skylder samfunnet vårt henne en unnskyldning, ikke en utkastelse, sier han.