— Jeg skulle vel helst ikke si det rett ut. Men knutepunkt-kommunene har felles bo- og arbeidsmarked. Pendlertallene er krystallklare. Jeg synes det er en god ide å slå de åtte kommunene i Kristiansand-regionen sammen til en slagkraftig enhet som kan løfte regionen og landsdelen, sier Senterparti-mannen.

For snevert

Omdal er egentlig ikke politiker lenger. 58-åringen har full jobb som rådgiver hos Fylkesmannen i Vest-Agder. 80 prosent av den handler om frukt, bør og næringsutvikling i landbruket, 20 prosent om den nye kommunereformen.

Tenk på alt som har skjedd på 50 år. Det eneste uendra er kommunegrensene.

— Tenk på alt som har skjedd på 50 år. Det eneste uendra er kommunegrensene. Da er det fornuftig å se på om ikke vi kan skape nye kommuner som kan gi innbyggerne bedre tilbud, sier Omdal og mener det blir altfor snevert å snakke om utkanter, sentralisering og sammenslåing.

Han mener kommunedebatten må handle om muligheten til å skape noe nytt og bedre, mer enn frykten for å miste.

Det handler ikke om kommunegrenser, det handler om begeistring, sier Ole Magne Omdal om hvordan utkantene skal klare seg. Foto: Sondre Steen Holvik

Begeistring

— Iveland vil være en utkant tre mil fra Kristiansand uansett om vi er egen kommune, i sammen med Vennesla eller med i en storkommune. Iveland vil alltid være en egen plass. Plasser, steder, bygder og grender trenger først og fremst begeistring for å utvikle seg. Det er mye viktigere for utkantene enn hvor grensa går.

Plasser, steder, bygder og grender trenger først og fremst begeistring for å utvikle seg. Det er mye viktigere for utkantene enn hvor grensa går.

— Folk må ønske å være der. Folk må ønske å flytte til. Når begeistringen kommer, er det plutselig noen som starter ysteri, bilverksted eller møbelproduksjon. Alt det skjedde i Iveland. Det hadde jo ikke noe med kommunegrensen å gjøre, sier Omdal.

— Se på Bygland og Valle. Da jeg ble ordfører var Iveland mindre enn begge. Nå er Iveland større. Du løser ikke Setesdals fraflyttingsproblem med grenser. Det handler ikke om hvor kommunegrensa går. Det må skapes begeistring. Da lever og vokser utkantene. Folk må stimuleres til lokalt engasjement.

Du løser ikke Setesdals fraflyttingsproblem med grenser. Det handler ikke om hvor kommunegrensa går. Det må skapes begeistring.

Ole Magne Omdal blir bonde i byen, nærmere bestemt på dette småbruket på Skråstad. Foto: Sondre Steen Holvik

Les også:

Ikke planer om bystyre

Omdal har ikke planer om å bli Senterpartiets mann i Kristiansand bystyre. Han vil konsentrere seg om å skape begeistring på Skråstad. Det skal summe av liv og aktivitet på det 135 mål store småbruket kort tid etter at han og kona Bodil flytter til like over nyttår.

Her skal jeg satse på litt frukttrær, litt bringebær og noen summende bikuber.

— Her skal jeg satse på litt frukttrær, litt bringebær og noen summende bikuber. Vi må vel ha ned ei ku eller to til våren. Jeg tror ikke Skråstad har hatt husdyr på flere tiår, unntatt en hund og noen katter, ler Omdal.

Han og Bodil bodde på Skråstad for 30 år siden.

— Vi leide, før vi flyttet til gården på Frigstad i Iveland, forteller Ole Magne Omdal.

Der oppe la de inn vann- og kloakk, bygde nye fjøs, bygde ut huset, bygget vei på halvannen kilometer og dyrket mye opp på nytt. De omgjorde i praksis en ødegård til et moderne bruk med 20 ammekyr, sau og birøkt. Ole Magne Omdal liker å si at Bodil bygde opp garden, mens han var på møter i kommunen.

— Nå tar mellomste sønnen over. Og vi fikk tilbud om å kjøpe her på Skråstad. Jeg kommer til å lengte til Frigstad, men det er praktisk med busskort og få minutter til byen. 120 meter lakserett har vi også.

Han tripper litt. Oppe på Frigstad-heia venter hjelpere. Han skal hente et piano.

Fra fylkesvei 1 ser småbruket til Omdal slik ut. Det er en gård mange har et forhold til og kjenner godt han nå flytter til. Foto: Sondre Steen Holvik

Yndlingshistorien

Omdal har forresten en historie om det pianoet, som han elsker å fortelle:

— Jeg satt og spilte litt på pianoet da sognepresten kom på besøk til ordføreren på Frigstad. Han lurte på hvor Bodil var. Å, hun tok traktoren og dro av sted for å kløyve litt ved, svarte jeg. Da kom det fra presten: Og mens hun kløyver ved, sitter du her og klimprer! Ja, svarte jeg. Bodil kan jo ikke spille piano, forteller Omdal.

Selvsagt med begeistring.