— Jeg ser etter et parti som tilbyr muligheter for ungdom og som vil satse på innvandrere i arbeidslivet. Det er jeg opptatt av, sier Najma Cismaan fra Somalia.
Denne høsten kan 4826 utenlandske statsborgere legge sin stemme i valgurnene i Kristiansand. De kan få stor betydning for valgresultatet. Cismaan har ikke diskutert så mye politikk i forkant av valget.
— Det er noen i det somaliske miljøet som diskuterer politikk. Min mor er leder av kvinneforeningen for somaliere. Hun diskuterer. Jeg er ikke med på det, smiler Cismaan.
Polakker og dansker
Det er polakker (622) og dansker (593) som utgjør de største enkeltgruppene av utenlandske statsborgere som kan stemme. Utlendinger som skal stemme i Norge ved kommunevalget, må ha vært bosatt i Norge i minst tre år før valget.
— Vi vet at valgdeltakelsen er lavere hos innvandrere enn hos nordmenn som er født og oppvokst i landet. Det er en gruppe som er vanskelig å nå for de politiske partiene, sier 1. amanuensis ved UiA, Jon P. Knudsen.
Dårlig representert
For fire år siden var litt i overkant av 600 stemmer nok til å få et mandat i bystyret. Det betyr for eksempel at dersom alle polakkene i byen gikk sammen om en kandidat, ville vedkommende kunne tatt plass blant byens folkevalgte etter 14. september.
— Jeg har vanskelig for å se at noe slikt vil skje. Innvandrere er dårlig representert i politikken og få av dem er markerte. I Kristiansand har du Alason (Ap) som er profilert. Ellers er det tynt. Dette er et mønster vi ser igjen i flere av de største byene i landet, sier Knudsen.Han påpeker at innvandrerne er sammensatt som gruppe. Likevel er det et par tendenser som trer fram.
— Hvis vi ser på dem som en gruppe, stemmer de nok litt rødere enn gjennomsnittet. I tillegg er det nok slik at en del av dem som har kristen bakgrunn vil stemme KrF. Det er nok det enkeltpartiet som har mest å hente i denne gruppa, sier Knudsen.
Tror ikke på egne partier
I tillegg til de nesten 5000 utlendingene som har lov til å avgi stemme, er det registrert drøyt 5500 innvandrere med norsk statsborgerskap blant de stemmeberettigede i Kristiansand. Totalt utgjør disse gruppene drøyt 15 prosent av alle som kan avgi stemme i Kristiansand.
— Bakgrunnen er veldig ulik. En del av disse velgerne kommer fra land og kulturer hvor de ikke kjenner demokratiet slik det arter seg i Norge. De kommer fra land hvor man ikke har valg på denne måten i det hele tatt, sier Knudsen.
— Ser du for deg at det dannes egne, lokale partier som ivaretar interessene til for eksempel muslimer?
— Vi har ikke sett noen tendenser til det. Tidligere har for eksempel islamske talspersoner oppfordret sine trosfeller til å stemme KrF. De som er sterkt radikaliserte vil nok avvise det demokratiske systemet, mens de som har en mer liberal holdning i forhold til egen tro nok blir sugd inn i andre partier, mener Jon P. Knudsen.
Foreninger og menigheter
Kristiansands politikere er klar over stemmepotensialet som finnes blant utenlandske statsborgere og innvandrere.
— Egentlig opplever jeg at vi er ganske bevisste på dem. Vi har invitert oss selv til foreninger som representerer flere nasjonaliteter. Jeg var nettopp sammen med noen flotte damer fra Somalia her en kveld, sier Mette Gundersen (Ap).
Også Jørgen Kristiansen og KrF er bevisste på denne velgergruppen. Veien dit går ofte gjennom besøk i menigheter.
— Jeg har blant annet vært i en rwandisk menighet som holder til i misjonshuset. Det var en spennende gjeng, sier Kristiansen.
Ønsker jobb
KrFs varaordfører tror familiepolitikk og innvandring er de sakene som treffer best blant innvandrerne som skal avgi stemme. Gundersen er enig og legger samtidig til at arbeid har mye å si.
— Jeg opplever at mange av de vi snakker med i denne gruppa er opptatt av å komme seg ut i arbeid. Også er de også bevisst på hva slags skoletilbud de tilbys, sier Gundersen.
Hvem skal du stemme på i Kristiansand?