VENNESLA: — Nydelig, sa Øyvind Føreland (63) fra Skarpengland, da han omsider fikk smakt etter å ha fått løsnet det heller gjenstridige lokket på det store norgesglasset.

— En høytidsstund, fremholdt sønnen til hun som tre år etter siste verdenskrigs slutt hermetiserte det som trolig var tårnplommer fra Vaglen i Søgne i minst fire norgesglass, hvert av dem med to liters volum.

Dette er altså kapittel to i H. M. Rægas ikke planlagte serie om gammelt, men brukbart syltetøy i sørlandske kjellere og/eller matboder.

Det første kapitlet handlet om 30 år gammelt syltetøy på Lund.

Den gang konkluderte hoffets prøvesmaker at det ikke handlet om syltetøys.

Det gjør for så vidt ikke syltetøyet i Øvrebø heller, selv om vi nok nærmer oss.

- MMMMMM: Det var lyden 63-åringen utstøtte, da han smakte på syltetøyet moren laget to år før han ble født. Foto: Lars Hollerud

Fire glassSyltetøyklenodieeier Øyvind Føreland sa at moren hadde med fire velfylte plommesyltetøyglass da hun i 1950 flyttet til huset han og kona nå bor i.

— Ett av dem åpnet hun selv. Det ble jeg ganske sur for. Et annet åpnet jeg til min 40-årsdag i 1990. De to siste hadde jeg tenkt å spare til 70- og 80-årsdagene. Men det går jo ikke nå, for Majestetens utsendte ville jo prøvesmake, sukket Føreland.

Det var sant, ja. Det 65 år gamle syltetøyet, som nå ser heller mørkt ut, smakte forbausende ok.

- Så er det bare tøys da, å datomerke syltetøy?

Dato

— Noen sier best før og like godt senere, vedgår Gunnar Eikemo, som virkelig vet hva han snakker om.

Eikemo er nemlig produktutvikler ved laboratoriet til Lerum Fabrikker i Sogndal.

- Er det farlig å spise gammelt syltetøy?

— Neida, i alle fall ikke hvis det ikke mugner eller gjærer.

- Hva er da vitsen med datomerking?

— Vi er pålagt å gjøre det. Men det er jo klart, syltetøyet smaker jo best som rimelig ferskt, påpeker en av dem i Norge som kan mest om den slags.

Hun kunne tydeligvis sine ting, Tordis Sofie Føreland også.