SØGNE: — Det er surt. Dette har vært den mest sosiale holmen i hele Søgne, konstaterer Arild Hellesfjord, nestleder i styret for Høllefjorden båtforening (hfb).
— Vi mister mye. Dette har vært et paradis for barn. Folk har kommet hit langveisfra i båtene sine, og stedet er flittig benyttet av lokalbefolkningen, om de er medlemmer av båtforeningen eller ikke. Det finnes ikke en holme i Søgnes skjærgård som har vært bedre tilrettelagt for både turister og lokalbefolkning, fremholder leder Einar Andreassen i hfb.
Brutt dialog
Sola skinner og en svane defilerer sakte forbi brygga som er en del av stridens kjerne: Den ble ulovlig oppsatt på nittitallet, og nå har en langvarig tautrekking mellom Søgne kommune, båtforeningen og eier av holmen kulminert i det for båtfolket triste faktum at de blir nektet å bruke stedet. Leskuret og den ene av bryggene må rives, og båtforeningen må se seg om etter et nytt samlingssted. Hvilket de frykter er lettere sagt enn gjort:
— Vi håper jo å finne noe annet. Her fins nok av holmer, men kommunen sier jo at det ikke er aktuelt å gi tillatelse til å oppføre brygger, påpeker Arild Hellesfjord.
— Det som er så dumt, er at vi inntil i forrige uke hadde en grei dialog med eieren, og trodde han var interessert i å inngå en langsiktig leieavtale med oss, sier Hellesfjord.
Må merke brygga
Onsdag i forrige uke møttes representanter for kommunen, de politiske partier, båtforeningen og eieren til et møte. Håpet fra båtforeningens side var å komme fram til en løsning som gjorde at de kunne fortsette å bruke holmen slik de har gjort i alle år. Men for å få det til, måtte kommunen oppheve rivningsvedtaket av brygga. For å gå med på det, har kommunen, med støtte fra fylkesmannen, satt som vilkår at vestre del av brygga merkes tilgjengelig for allmennheten. Det har ikke eierne, Ellen og Leif Salthaug, vært villige til.
— Hvorfor ikke? Brygga har jo i praksis vært tilgjengelig for allmennheten i flere år?
— Da har det vært i regi av båtforeningen, som har stått som leietakere. Hvis dette skulle bli ei offentlig merket brygge i privat eie, påhviler det oss som eiere et ansvar. Det er et ansvar vi ikke ønsker, sier Leif Salthaug.
- Tullete pris
Han ønsker nå bare å legge bak seg saken, som har versert i årevis. Med til historien hører det også at kommunen ønsket å kjøpe holmen av Salthaug. Prisen de tilbød – 4,50 kroner per kvadratmeter for den 20 mål store holmen – karakteriserer Salthaug som tullete.
— Vi var i utgangspunktet ikke interessert i å selge. Mot vår vilje startet så kommunen en omreguleringssak for å få et grunnlag å ekspropriere på, og tilbød underpris. De har ønsket å gjøre holmen tilgjengelig for allmennheten til en billig penge. Men så kom altså en gjenstridig grunneier i veien, konstaterer han.
Etter omreguleringssaken i 2009 er Ballerholmen merket som LNF-område (friområde) og friluftsområde. Men omreguleringsvedtaket har begrenset verdi i og med at holmen er i privat eie. Etter omreguleringen fremmet kommunen et ekspropriasjonsforslag, som ble enstemmig nedstemt i kommunestyret.
- Uanstendig
— Hvordan har du opplevd håndteringen av denne saken fra kommunens side?
— Uanstendig er en karakteristikk som er blitt brukt i denne sammenheng. Det er dekkende for hvordan vi har opplevd dette. Med alt som har skjedd ønsker vi nå bare å avslutte saken. Åtte år er nok.
— Kan båtfolk gå i land på Ballerholmen til sommeren?
— Brygga er privat, men på resten av holmen er det friluftsloven som regulerer bruken.
- Tilbød normal pris for holmen
Plansjef Dag Arntsen i Søgne avviser at prisen kommunen tilbød for Ballerholmen, er for lav.
— Prisen regnes som normal i forhold til arealer som er regulert til friluftsområde. Noen annet er den prisen vi ville budt for bryggene og det andre som er bygd opp der. Men så langt kom vi aldri i forhandlingene med grunneier. Derfor er det søkt å si at kommunen tilbød underpris, mener han.
— Hvordan ser du på utfallet av denne saken?
— Det er kjedelig at det er blitt sånn. Ønsket fra kommunens side har jo vært å gjøre stedet tilgjengelig for allmennheten. Men når kommunestyret vedtar en omregulering, men ikke ønsker å tvangserverve holmen, må vi bare forholde oss til det politiske vedtaket, sier Arntsen.