FARGERIKE: Gerd Marie Gabrielsen sto klar med 50-lappen da Kjersti Øvland Johannessen kom for å selge årets fargerike fastelavnsris. Foto: Helge Corneliussen

LILLESAND: — Se, bjørkeløvet er begynt å sprette. Er ikke risene flotte. Vi har vannet og pleiet dem i flere uker, forteller Kjersti Øvland Johannessen.

330 buketter har sanitetskvinnene i Lillesand pyntet med fjær i år. Bjørkekvistene har nærmest blitt revet bort de siste dagene.

Gerd Marie Gabrielsen reddet bordpynten til fastelavnssøndagen 19. februar.

— Jeg kjøper alltid fastelavnsris. Her har du 50 kroner. Tusen takk. Disse var flotte, sier Gabrielsen, som er glad hun fikk kapret et ris før det ble tomt.

— Før laget vi flere fastelavnsris, over 1.000 ris kunne det bli. Men du vet, vi begynner å bli gamle og litt kleine både her og der. Vi skulle gjerne hatt flere yngre medlemmer, sier nær 80 år gamle Kjersti Øvland Johannessen.

Til en god sak

Inntektene fra fastelavnsrisene i Lillesand brukes til å hjelpe vanskeligstilte mennesker i lokalmiljøet.

De 30 lokale sanitetsforeningene i Agder-fylkene har alle sine hjertesaker og selger trolig over 6.000 ris i år.

— I Vest-Agder selger vi 3.000 ris. Lokallaget i Mandal er ivrige og selger alene over 1.000, sier fylkesleder Nana Finnes.

Til sammen lager Norges sanitetskvinner 200.000 fastelavnsris. Foreningen har 50.000 medlemmer og 1.000 lokallag. Fastelavnsris er en av hovedinntektskildene.

Hedensk tradisjon

Skikken med fastelavnsris kommer fra Sverige og er av hedensk opprinnelse. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær. Ordet ”fastelavn” hører til kristen tradisjon og betegner den gamle fasteperioden før påsken.

Historisk vet vi også at slemme barn har fryktet bjørkeriset. Men det var nok helst ris uten fargerik fjærpynt.