KRISTIANSAND: — Vi har sett at kvaliteten ikke er så bra som vi håpet alle steder. Det viste den første rapporten vi fikk i fjor, sier leder av oppvekststyret i Kristiansand, Mette Roth (H).

Hun mener kommunen bruker for mye penger på skole i forhold til hva den får igjen, og tror sammenslåinger kan være et av flere virkemidler for å jevne ut forskjellene blant skolene.

Bruker mer penger

— Kristiansand har gode lærere, men vi sliter med økonomien. Vi bruker 40 millioner kroner mer enn sammenlignbare kommuner på skole. Vi har veldig mange skoler, og jeg tror vi må slå sammen noen skoler for å bli mer effektive. Vi har bedt administrasjonen om å se på det igjen, og får sannsynligvis en sak på det i forbindelse med budsjettet til høsten, sier Mette Roth.

Politikeren berømmer den omfattende rapporten fra Gerd Inger Haugland i oppvekstsektoren. Sektoren startet i fjor med årlige kvalitets- og utviklingsmeldinger for skoler i kommunen, etter at Roth og de andre politikerne i oppvekststyret ba om det. I år har de også inkludert barnehager.

Dårligere i matematikk

Rapporten forteller om mye bra arbeid og mange gode prosjekter på skolene. Men man kan også lese om områder der flere skoler sliter.

Regneferdighetene på femte trinnet har ifølge nasjonale prøver hatt et stort fall i Kristiansand. Høsten 2012 hadde 30 prosent av elevene svake grunnleggende ferdigheter i matematikk. Det er sju prosentpoeng flere enn året før.

En mer inngående analyse viser at det er stor spredning mellom skolene i Kristiansand. På de beste skolene er ti prosent av elevene på det laveste nivået, mens det på de lavest presterende skolene er 45 prosent som sliter mye i regning.

— Dette viser at vi ikke er flinke nok. Vi har hatt litt for lett for å skjule oss bak at skolene i Kristiansand scorer høyt på trivsel, men vi er ikke så flinke som vi har trodd. Derfor må vi ha mer fokus på innhold, sier Roth.

Store forskjeller

Store forskjeller i skolene går igjen gjennom hele rapporten, også når det gjelder leseferdigheter.

"Samlet sett er resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9. trinn ikke tilfredsstillende", står det i rapporten. Det vil si alle trinnene som er sjekket – og igjen:

"Det kan synes som om det er for stor spredning mellom skolene. Kristiansand har skoler er høytpresterende og som resultatmessig ligger langt over gjennomsnittet. På den andre siden har vi også flere skoler der elevene presterer for lavt".

Kvalitetsprosjekter

Mette Roth sier at Kristiansand kommune de siste årene har blitt mer bevisst på de store forskjellene. Derfor har oppvekstsektoren innført flere omfattende prosjekter, blant annet Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK). Det er et felles, treårig kompetansehevingsprogram for barnehager og skoler. Men Mette Roth er ikke sikker på at prosjektene er nok. Derfor mener hun det kan være riktig å se på enda flere skolesammenslåinger.

- Det ble besluttet å slå sammen skoler i fjor også. Kommer det ikke vel raskt med enda flere?

— Det tar tid før det blir satt i live. Ikke alle vil like det, men noe må vi gjøre, sier hun.

Glemte barnehager i skolegårdssatsing

Kristiansand har hatt stor suksess med satsing på gode skolegårder, men barnehagene ble glemt.

I 2005 til 2010 gjennomførte Kristiansands en helt unik og målrettet satsing på barnehagene, ifølge kvalitets- og utviklingsrapporten for oppvekstsektoren. Prosjektet, som ble kalt "Aktiv ute", har økt aktivitetsnivået i friminuttene. Det er mindre bråk, færre konflikter og de ansatte mener elevene er mer konsentrerte. Etter prosjektperioden har oppvekstsektoren fortsatt å gi en million kroner årlig til opprustning av skolegårdene.

I barnehagene er imidlertid utearealene av svært ulik kvalitet.

"Uteområdene til de eldste barnehagene i kommunen er en utfordring. Både terreng og utstyr er ganske nedslitt og trenger sårt en fornying", står det i meldingen. De minstes uteområder har forfalt til tross for at politikerne allerede i 2006 bestemte å ta dem med i Aktiv ute-prosjektet.

"Saken er ved en inkurie dessverre ikke fulgt opp", påpekes det. Nå har oppvekstdirektøren satt i gang flere strakstiltak.