KREVENDE: Å være rådmann i Mandal er mildt sagt krevende om dagen. Knut Sæther mangler 40 millioner kroner neste år uten at han så langt har fått grønt lys fra politikerne til å innføre eiendomsskatt. KREVENDE: Å være rådmann i Mandal er mildt sagt krevende om dagen. Knut Sæther mangler 40 millioner kroner neste år uten at han så langt har fått grønt lys fra politikerne til å innføre eiendomsskatt. Foto: Jarle R. Martinsen

Rådmannen mangler 40 millioner

Rådmannen i Mandal mangler 40 millioner kroner for 2014 om kommunen skal klare å holde samme driftsnivå som i dag. Han vet ikke hvor han skal finne pengene.

KREVENDE: Å være rådmann i Mandal er mildt sagt krevende om dagen. Knut Sæther mangler 40 millioner kroner neste år uten at han så langt har fått grønt lys fra politikerne til å innføre eiendomsskatt. Foto: Jarle R. Martinsen

MANDAL: — Vi har etter min mening få andre steder å kutte i driften før vi driver ulovlig. Det er allerede kuttet for mye. Det gjelder for eksempel vedlikehold av bygningsmassen vår. Det er svært ille at vi må se på at våre bygg forfaller, sier Knut Sæther.

Den økonomiske situasjonen i Mandal kommune blir mer og mer prekær. For øyeblikket tar kommunen penger til drift av lånte midler, midler som i utgangspunktet skal gå til å finansiere framtidige investeringer. Det gjelder blant annet bygging av omsorgsboliger.

— Akkurat det er verken ulovlig eller uvanlig. Men det er jo penger som må betales tilbake når disse investeringene er gjort og skal finansieres, påpeker han.

Kassakreditt i vinter

I juni-møtet til bystyret fikk han fullmakt til å ta opp 100 millioner kroner i kassakreditt når situasjonen tilsier det. Så langt er ikke det gjort.

— Men vi rykker stadig nærmere punktet der noe må gjøres, trolig i løpet av vinteren. Blant annet vil det handle om å betale lønn til de ansatte, sier Sæther.

Mandal kommune har i dag 50 -60 millioner kroner i månedelige lønnsutbetalinger. Lønn utgjør omlag 75 prosent av kommunens samlede utgifter.

Ble pålagt

Ved siste bystyremøte ble rådmannen pålagt å lage et forslag til budsjett for 2014 - uten eiendomsskatt. Videre vil bystyret at budsjettet skal inneholde effekten av enøk-tiltak i kommunen og at ny innkjøpssjef snart er på plass. Akkurat det siste mener Sæther man neppe vil se noen vesentlig effekt av allerede neste år.

— Det må gå lenger tid å få ny innkjøpssjef som kan effektivisere våre innkjøp, sier han.

Eiendomsskatt

Rådmannen tvinges likevel til å lage et slikt budsjett, men kommer også til å levere sitt eget budsjett slik han har muligheten til.

— Vil du foreslå eiendomsskatt denne gangen også?

— Det er for tidlig å si, vi er akkurat i gang med budsjettarbeidet. Men vi har få andre muligheter for å skaffe oss inntekter, sier han.

Eiendomsskatt neste år vil gi inntekter på rundt 30 millioner kroner med to promille skatt på boliger, fritidsboliger, verk og bruk. Så selv med eiendomsskatt innføres mangler han penger.

Ikke stolt over

— Det er kuttet der det kuttes kan. Det finnes nok enda mer å kutte, men hvor vet jeg ikke nå. For eksempel er det ikke noe å hente på oppvekst, der er Mandal allerede nesten på jumboplass i landet i hva vi bruker per elev. Det er ikke mye å være stolt av, påpeker han.

— Hvor finner du inspirasjon til å være rådmann under slike vilkår?

— Vi har det krevende, men det er også inspirerende å tenke nytt. Under det presset vi er i må vi være endringsvillige og kreative, og det mener jeg vi er. Samtidig er det grenser for hvor lenge denne organisasjonen kan drive på slik over flere år, sier rådmann Knut Sæther.

Nekter fortsatt eiendomsskatt

Gruppeleder for Høyre i Mandal bystyre, Sven Seljom er ikke blitt mildere stemt for å innføre eiendomsskatt.

— Egentlig tvert i mot. Vi har vist at vi har klart å holde eiendomsskatt på en arms avstand i flere år samtidig som rådmannen har villet innføre skatten. Jeg mener en slik skatt er en sovepute som hindrer nødvendige endringer i kommunen, sier han.

Høyres gruppeleder forventer at rådmannen kommer med et holdbart budsjett som ikke inneholder krav om eiendomsskatt. - Dessuten bør nye innkjøpsrutiner gi en betydelig besparelse, sier Seljom.

Han mener rådmannen burde være langt mer kreativ i å finne løsninger.

— Det overlates mye til bystyret når det gjelder å finne steder og spare, sier Seljom.