— Hvor går grensen mellom politikk og vennetjenester? Det er et meget interessant spørsmål. Parallellen til Lysbakken-saken er også interessant, svarer professor i statsvitenskap Dag Ingvar Jacobsen ved UiA.
I sene kveldstimer i desember hvert år sitter politikerne i Kristiansand og fremmer sine tøffe krav i budsjettforhandlinger. KrF kan for eksempel si: "Vi bryter hvis ikke Frelsesarmeen får mer penger. Vi er nødt til å gi noe til dem."
— Ja, det er akkurat slik det fungerer. Vi ønsker selvsagt penger til ting vi mener er positivt, sier varaordfører for KrF, Jørgen Kristiansen til Fædrelandsvennen.
Delte ut millioner
Så også i desember i fjor. Da resulterte praksisen i minst 2,755 millioner kroner ekstra til kristne menigheter, kristne sosiale formål og kristne trossamfunn. Det var ikke en formell søknadsrunde før disse pengene ble delt ut. At pengene finnes, ble ikke offentliggjort. De borgerlige partiene Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet ble bare enige om å dele dem ut.
— Det betyr ikke at vi gjør noe galt. Vi har ikke tatt en "Lysbakken". For vi har ikke det samme økonomiregelverket å forholde oss til som han hadde. Dette er lokaldemokratiet. Å kjempe for de som støtter ens eget syn, er politikk. Foran hvert budsjett mottar vi haugevis av ønsker fra alle mulige kanter. Hvem vi så velger å gi noe til, er politikk, sier KrFs Jørgen Kristiansen.
Han bekrefter at i alle år han har vært i politikken, har enkeltbevilgninger til menigheter og trossamfunn og kristne sosiale tiltak vært en viktig del av kravene i forhandlingene om kommunebudsjettet for KrF.
Titalls millioner
I kommunebudsjettet finnes et eget kapittel om støtte til lag, foreninger og organisasjoner. En gjennomgang Fædrelandsvennen har gjort viser at minst 44,4 millioner deles ut av politikerne gjennom egne poster i budsjettene - uten en formell offentlig søknadsrunde. 5,9 millioner kroner annonseres og fordeles etter en åpen søknadsprosess.
Professor Jacobsen er ikke i tvil om at det for mange av KrFs velgere er helt avgjørende at partiet betaler tilbake med økt støtte til gode formål.
— Det er helt åpenbart at KrF samler støtte i enkelte velgergrupper gjennom denne type tildeling av penger fra kommunebudsjettet. Det betyr ikke at KrF gjør noe galt. Men jeg tror svært få innbyggere er klar over at politikerne deler ut store beløp på denne måten, sier Jacobsen.
— Hva tror du folk tenker da?
— Det vil jeg helst ikke mene noe om, men jeg har en antakelse. Politikk handler om interessekamp. Politiske partier har alltid forsøkt å prioritere sine egne, og fremme de interesser de selv deler.
— Er dette lov?
Helt lovlig
— Så lenge en pengetildeling er inne i et budsjett eller fremmes som enkeltsak, og blir godkjent i kommunestyret og vedtatt, er dette lovlig fremgangsmåte. Vel å merke hvis ikke det strider mot EØS-reglene om anbud og innkjøp. I kommunene finnes ikke et økonomisk reglement som det gjorde i departementet, svarer Jacobsen.
— Så lenge dette er åpent, og ikke skjer skjult, er det etisk uproblematisk, vel å merke hvis habiliteten er i orden, sier Jacobsen.
— Men det gjelder altså å kjenne en politiker?
— Utvilsomt. De som kjenner noen i toppen av et styrende parti har selvsagt mye større mulighet til å få betalt gjennom støtte, enn de som ikke kjenner noen. Detter er jo ikke en sak bare for Kristiansand. At politikere deler ut penger til private organisasjoner og "sine egne" er praksis over hele landet, svarer Jacobsen.
— Bør alle tilskuddspenger heller deles ut etter åpen søknadsrunde og offentlig utlysning?
— Det er en viktig diskusjon. Mye er bundet opp i en kommune og kan ikke endres. Mye av lokalpolitikernes reelle makt, handler faktisk om hvem de velger å gi penger til, sier professor Jacobsen.