KIRISTIANSAND: — Vi må ikke glemme! Ved å huske kan vi kanskje alle bidra til at krigshistorien ikke gjentar seg. I ærbødighet overfor disse fem russiske krigsfangers skjebne uttrykker jeg ønsket om at de skal hvile i fred, sier Martinius Stray, som var siste krigskommisær på Sørlandet, og som selv opplevde 2. verdenskrig, gråtkvalt i åpningstalen til forsamlingen.
Stiftelsen Arkivet la i dag klokken 10.00 ned en krans ved minnesmerket på Grønn slette i Jegersberg, i anledning ”Russerfangenes dag”. Dette er en dag hvor stiftelsen minnes fem russiske fanger som ble henrettet av tyskere under 2. verdenskrig i 1945.17 personer deltok på dagens markering.
5. mai 1945, tre dager før krigen var slutt, tok gestapisten Paul Glomb med seg tre russiske krigsfanger fra fangeleiren som lå der Oddernes kapell ligger i dag. Han brakte dem med seg til Grønn slette i Jegersberg og henrettet dem alle med nakkeskudd. Det eneste gale de hadde gjort var å klage på maten, en selvdød kokt hund, de fikk etter en lang dags arbeid.
- Grufulle henrettelser
Dette er et historisk sted som illustrerer en krigs utrolige grusomheter.
— Dette er et historisk sted som illustrerer en krigs utrolige grusomheter. Henrettelsene var grufulle og helt uforståelige. Norge kjempet sammen med de Sovjetiske styrkene mot den tyske militærmakten, fortsetter Stray.
Thor Thorsen og Olav Henriksen Engen, som begge er døde i dag, var de første som fant likene - samme dag mennene hadde blitt henrettet. Den gang var de ti og elleve år gamle.
Guttene kom i land etter at båten deres tok inn vann, og så at det rant blod ut i vannet. De fulgte blodsporene opp til gravstedet, og gravde i den ene graven med en pinne, helt til de fikk øye på en hånd.
Arrangør Einar Svendsen, fra Stiftelsen Arkivets venneforening, var selv tilstede da likene av mennene senere ble gravd opp av politiet i fredstider.
Synet av likene gjorde veldig stort inntrykk på meg. Jeg har aldri glemt dette stedet.
— Jeg var tolv år gammel, og var med min far var på fest med noen løslatte russiske fanger vi hadde gitt mat til under krigen. Russerne begynte å snakke om hvor rart det var, at de satt der og hadde det godt, samtidig som deres drepte venner ble gravd opp i Jegersberg. Jeg avsluttet festen tidlig og gikk for å se. Synet av likene gjorde veldig stort inntrykk på meg. Jeg har aldri glemt dette stedet, som den gang var det en stor slette, forteller Svendsen.
Har holdt gravene ved like
De to andre fangene som ble funnet på stedet kom fra en fangeleir på Kjevik, og ble henrettet kun få dager før, den 26. april. Også disse ofrene hadde blitt henrettet for å klage på maten etter å ha arbeidet lenge.
— Gravene til disse to likene var godt skjult. Da de gravde opp de andre gravene, så man ikke at det var to graver til. Det var to russere som fant dem rett i etterkant, forteller Svendsen.Siden gravfunnene har Svendsen holdt stedet ved like, og sørget for at gravene aldri ble gravet igjen. Han har samlet bildene politiet tok på åstedet, og skal senere publisere dem i en bok som tar for seg alt om Sovjetiske krigsfangers liv og skjebne på Sørlandet, og har de siste åtte årene holdt minnesmarkeringer på stedet.
— Det pleier å være flere her, siden Presteheia skole tar med seg sine elever til markeringen. I år falt dagen på en lørdag, så det var en del som ikke kunne komme. Jeg synes det er rørende at folk møter opp, og at også de unge interesserer seg for hendelsene, avslutter Svendsen.