Jordbruksavtalen legger til rette for en inntektsøkning på 85.000 kroner per årsverk. Det betyr at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper kan tettes med 60.000 kroner, opplyser regjeringen.

– Med denne avtalen reduseres godt over en tredel av det beregnede inntektsgapet i 2024. Det betyr at vi ligger foran skjema for å nå målet om tetting av inntektsgap i 2027, sier landbruks og matminister Geir Pollestad (Sp).

Partene har også avtalt flere utredninger og evalueringer som skal gjennomføres fram mot neste jordbruksoppgjør.

– Gir økte inntektsmuligheter

Norges Bondelag mener avtalen gir bonden vesentlig økte inntektsmuligheter. De opplyser at jordbruket har fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner.

Bondelaget mener avtalen er viktig for at norske bønder fortsatt skal ha motivasjon til å produsere mat. De mener også avtalen er viktig for at bøndene skal ha trygghet for at de har en økonomi som betaler regningene og som gir mulighet til å leve som folk flest.

– Bare slik kan vi bidra til produksjon av mat for økt selvforsyning og et jordbruk over hele landet, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag.

– Avtalen er ikke god nok

Like fornøyd er ikke Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Avtalen er ikke god nok, mener Tor Jacob Solberg, som tror mange bønder antakelig vil bli skuffet.

– Det har kostet å inngå denne avalen, og vi vet at vi ved å signere har vi ofret mange bønder, sier Solberg.

– Denne avtalen viser hvilken retning staten ønsker at landbruket skal ta i framtiden og hvilken rolle norsk matproduksjon skal ha i den norske beredskapen, sier han videre.

– I sum betyr det lite

Partene har blant annet har behandlet ny prismodell for melk, velferdsordningene, tak på korn, i tillegg til ordinær fordeling. Flere av sakene vil være retningsgivende for kommende oppgjør og utvikling i jordbrukspolitikken.

– Vi har fått inn noen viktige prinsipper som kan være starten på noe av den retningsendringen vi trenger. I sum betyr det likevel lite for bonden, sier Solberg.

En viktig prioritering

I en pressemelding skriver regjeringen at økt selvforsyning av norsk mat er en viktig prioritering for regjeringen.

– Det viktigste tiltaket for å nå dette målet er å øke lønnsomheten i matproduksjonen og føre en aktiv politikk for å ha et landbruk i hele landet, står det i meldingen.

– Viser liten vilje

Høyre mener regjeringen viser liten vilje til å ruste den norske bonden bedre til å møte de utfordringene de kommer til å stå i fram mot 2040.

– Jeg er skuffet over at regjeringen med dette ser ut til å ha parkert traktoren, i stedet for å tråkke på gassen for modernisering og omstilling av norsk landbruk, sier landbrukspolitisk talsperson i Høyre, Lene Westgaard-Halle.

– At de ikke tar mer strukturelle grep når de nesten har doblet tilskuddet til bøndene de siste tre årene, er bekymringsfullt, sier Westgaard-Halle.