VENNESLA: Nå forlanger varabrannsjef Rigman Pents i Vennesla oppvask om den nasjonale beredskapen:

— Hadde helikopteret kommet da vi ba om det, ville denne brannen ikke svidd av mer enn maks 1000 dekar. Det er ille at Norge bare har ett helikopter å sette inn, sier Pents.

VENTET

Brannen startet fredag klokken 13. En time senere var slokkingen i gang på bakken. Helikopteret kunne ikke hjelpe, fordi det var opptatt med storbrannen på Storekvina.

— Tre pressehelikoptre sirklet over oss, og da bannet jeg. Først kl. 17.30 greide vi å få rekvirert det som TV2 brukte. Det hadde brent i over fire timer da vi endelig kom oss opp i luften og fikk et overblikk over hvor brannen utviklet seg, og hvor mannskapene burde flyttes, sier Pents.

Humøret hans sank ytterligere da brannhelikopteret endelig skulle komme fra Kvinesdal, men måtte «hjem» til basen på Torp fordi brannbøtta under var ødelagt.

— Noen må gå skikkelig gjennom dette. Dette helikopteret skal altså betjene hele Sør-Norge sør for Dovre, sier Pents, og minner om klimautviklingen med stadig større veksling mellom tørre og våte perioder.

— Hva hvis det brenner på Øst-, Sør- og Vestlandet samtidig. Det er ikke så utenkelig, sier han.

Kritisk ordfører

Han får støtte av Vennesla-ordfører Torhild Bransdal. Hun sammenligner med debatten om taubåtberedskap etter at «Fjord Champion» gikk på grunn utenfor Søgne.

— Også i innlandet er det store verdier. Ett helikopter for hele Sør-Norge høres altfor lite ut, sier hun.

Også fylkesmann Ann-Kristin Olsen synes det er behov for gjennomgang.

— Når det avdekkes mulige svakheter i beredskapen, er det viktig å se på om beredskapen er god nok, sier hun.

Leder for skogbrannhelikopteret i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap er Even Skredsvig.

Han sier det er greit å mene at det trengs flere helikoptre, men at virkeligheten ikke er så enkel.

— Det finnes kun to Bell 214-helikoptre i Norge som kan løfte tre tonn vann. Det ene drives av Heli Trans og er ofte i utlandet, det andre døgnbemanner vi mellom 15. april og 15. september, sier han.

I tillegg har direktoratet avtale med tre mindre helikoptre som kan leies inn i ekstreme situasjoner. Disse helikoptrene kan kun løfte 800 liter vann.

— Redningshelikoptrene har så mye tungt utstyr at de ikke kan brukes. Forsvarets maskiner er også alle for små til å løfte store mengder vann, men vi kan bruke dem når de er ledige, sier Skredsvig.

— Hvorfor ble ikke noen av de ekstra helikoptrene brukt på Sørlandet?

— Det må du spørre hovedredningssentralen (HRS) om. De har det operative ansvaret, sier Skredsvig.

Vakthavende redningsleder ved HRS, Asbjørn Viste, sier dette:

— Vi opererer brannhelikopteret for å sikre en fornuftig bruk av det på vegne av direktoratet.

- Godt nok

Skredsvig sier 30 års erfaring med brannhelikopter viser at ett er nok.

— Kostnadene må stå i forhold til nytten. Ett ekstra helikopter skal driftes, øve og opereres. Vi snakkes om titalls millioner ekstra årlig, sier han.