KRISTIANSAND: I går skrev Fædrelandsvennen om et foreldrepar som er sjokkert over all vold og banning i bibliotekbøker og pensumbøker i skolen.

Oppvekststyret i Kristiansand skal til uken diskutere om det skal stilles strengere krav til positiv verdiformidling i skole.

På Sjøstrand skole sitter klasse 4A og er veldig opptatt av dette temaet. Så opptatt at de har gjort noe med det:

— Forfatterne skriver mye stygt og kvalmt. Ord vi lærer at vi ikke har lov til å bruke. Det er bare dumt - og det er flaut å lese, sier Vilde Amalie Wetrhus.

Skrev brev til forlaget

I fjor i 3. klasse ble klassen enige om at veldig mange bøker har «dumme ord», så de skrev likeså godt brev til Damm forlag og språkdirektør Sylfest Lomheim, med bønn om å få stopp på alle styggordene.

Og de fikk fine svar om at engasjerte lesere er viktig, at forlagene ofte sender tekster i retur til forfatterne, men at man utover det ikke kan gjøre så mye.

Lærer Ellen Haugland tror klassen har gjort noe veldig lurt.

— De tok opp dette selv. Siden har vi vært veldig bevisste. Elevene har vært engasjerte. Løsningen er å diskutere og snakke om det, sier hun, samtidig som hun medgir at hun er helt enig med barna.

— Det er utrolig mye unødvendig banning i mange av barnebøkene. Og jeg må si jeg ikke forstår vitsen, sier hun.

Barna synes forfatterne er dumme som ikke finner på bedre ord. De er tross alt forfattere.

Stian Gustafsson sa det slik da vi besøkte klassen i går:

— Banning kan være i de tykke bøkene som de store og voksne leser, men ikke i de tynne med bilder som vi leser.

Anders Høland mener banning er stygt, og derfor skjønner han ikke hvorfor forfatterne bruker sånne ord.

Mamma- og pappa-leken

Tine Elise Jahnsen har lest Tsatsiki-bøkene, og sier det er mye banning, men også kvalme fortellinger om barn som kler seg nakne og leker sånn mamma- og pappa-greier.

— Å, det er kvalmt, sier flere i klassen som har lest det samme.

Vilde sier det er dumt å skrive banneord:

— Da lærer vi jo bare å banne, jo.

Ida Elisabeth Berge synes det er teit at ikke forlagene og forfatterne selv kan kutte ut banning i bøkene.

— Men vi har lært at politikerne bestemmer alt. Da kan politikerne bestemme at vi ikke skal ha banning i bøkene. Det synes jeg de skal, sier hun.

Åtte banneord på ti sider

Preben Drangsholt fant åtte banneord på ti sider - og det synes han er i overkant for en elev i 3. klasse.

Lærer Ellen Haugland synes det er en fryd med sine engasjerte elever, men hun spør om ikke de synes banning er mer ok i år, enn da de bare gikk i 3. klasse?

— Nei, fordi brevene vi skrev handler også om de små som kommer etter oss, sier Nora Eikeland.

Haugland tror ikke forfatterne helt tenker over hvor dårlige barna er til å lese, når de gir ut bøker med banning.

— En seksåring og sjuåring må ofte stave seg fram. Å stave banneord forsterker ordet veldig. Jeg synes det er flott at barna reagerer, sier hun, og hilser debatt velkommen.

— Både barn, foreldre, lærere, bibliotekarer og andre kan bli mye mer bevisst hva barna leser om, sier hun.