KRISTIANSAND: — Den tiltalte var ikke tydelig nok til å sette grenser mellom jobb og privatliv, sa den fornærmede kvinnens fastlege i tingretten.
Ifølge en psykolog som kvinnen har gått i terapi hos, har hun fortalt at tiltalte allerede i første uke av det profesjonelle forhold ga uttrykk for følelser over for kvinnen.
— Hvorfor reagerte ikke fornærmede raskere på tiltaltes overgrep? Det spørsmålet ble stilt psykologen i retten.
— Sykepleieren representerte noe langt mer og annerledes enn det fornærmede hadde opplevd tidligere. Hun hadde bare nedverdigende og vanskelige opplevelser med menn.
En psykiatrisk overlege betegnet fornærmede som kontaktskadet, ensom, søkende, psykisk labil og sky i forhold til andre.
— Kombinasjonen av tiltalte og fornærmede var ingen ideell match i forsøk på reparasjon av skadene fornærmede hadde fått. Han viste en grenseløs imøtekommenhet, kanskje naivitet. Hans grenser i forhold til nærhet ble helt problematiske, og han skulle ikke involvert henne i sin egen familie, sa overlegen. Han sa at slik det hele utviklet seg for sykepleieren innså han sin skyld, skamfølelse og fikk depresjon.
— Han mistet evnen til å handle. Det er en forklaring, men ingen unnskyldning, sa overlegen. - Tiltalte var i en periode i et mentalt fangenskap.
