Skjenking II: Fra min «utenrikspost» her på Østlandet, hører det med til den daglige avisdose å lese Fædrelandsvennen. Det er dessverre ofte en blanda opplevelse. Denne gangen dreier det seg om et stykke under overskriften «Heretter skal du drikke mindre», som sto på trykk onsdag 7. november.En sak er at overskriften er tendensiøs. Isolert sett kan den vitne om at alle på Sørlandet drikker mye. Vet heldigvis at mange ikke føler seg truffet av overskriftens innhold. Interessant at avisen ikke nøyer seg med å være tabloid i format, men at også innholdet ofte er ekstremt tabloid.Den slette journalistikken begrenses dessverre ikke til overskriften, denne gangen heller. Journalisten sleiver i vei. Spørsmålene stilles til helse— og sosialdirektør Lars Dahlen. Det første er det virkelig kvalitet over; «Skal du ta gleden fra folk»?Videre får vi vite målene med en mer restriktiv alkoholpolitikk, for eksempel risikoatferd blant berusede personer, mot andre - inkludert barn og unge. Dahlen blir sitert på at «alle» vil være enige i disse målene. Da er det viktig å fokusere anførselstegnet rundt ordet «alle». Mange mener jo tvert imot at risikoadferden er en omkostning vi er nødt til å ta, for at vi kan være frie individer. For disse er det tydeligvis en uskreven regel, at alle edrue og lovlydige mennesker, bør holde seg på betryggende avstand når alkoholinntaket tillater utilbørlig oppførsel.Noen intervjuobjekter får også si sitt i sakens anledning. For å få folk til å drikke mindre, mener disse at myndighetene kan forbedre fritidstilbudet. Videoovervåking er også en løsning, sier disse. Det siste punktet jeg vil trekke fram fra intervjuobjektene, er argumentet om at folk blir fortere fulle hvis kranene stenger klokken 24.00. Ja, da er det kanskje grunn til å anta at «festepotensialet» begrenses tidligere, og det blir naturlig å gå tidligere til sengs.Stykket gjennomsyres av protest mot en «storebror ser deg»-mentalitet. Men videoovervåking, det skal vi ha! Skal det være et statlig/kommunalt ansvar å ha en liberal alkoholpolitikk, fordi innbyggerne sliter med tilværelsens uutholdelige letthet? Hva med å tenke litt solidarisk overfor de som har litt større alkoholproblemer, de som gjerne kalles alkoholikere. Tror vel ikke akkurat at det er pubenes eventuelt begrensede åpningstider som er hovedproblemet for denne siste gruppa.Som avholdsungdom kjenner jeg meg definitivt ikke permanent gledesløs. Behovet for alkohol som sosialt tryllemiddel, er heller fjernt. Det er det ikke grunn til å hovere med, men heller være takknemlig for. Framfor å spørre om myndighetene «tar gleden fra oss», med en mer restriktiv alkoholpolitikk, burde vi spørre annerledes; Hvilke gleder er det vi går glipp av i alkoholtåka?Knut HammersmarkOslo