— 62 prosent av de som donerte organer i fjor døde av spontan hjerneblødning. Bare fem prosent omkom i trafikkulykker, sier transplantasjonskoordinator Urs Christen ved Rikshospitalet.Han er spesialsykepleier, og går i et vaktteam som alltid er klar til å formidle mulige organer når et sykehus ringer inn en mulig giver.28 sykehus i Norge er godkjent for å kunne gi organer. Donoren må erklæres hjernedød på sykehuset. Deretter holder sykehusene organene i gang gjennom å koble donoren til respirator i timer eller dager.Sykehusene melder inn mulige donorer lenge før de er døde.- Vi får gjerne melding når man mistenker at en vil utvikle hjernedød. Det går nemlig ikke lang tid etter at hjernedød inntreffer at organene svekkes, sier Christen.Egne kirurgteam kommer så fra Rikshospitalet og henter ut organene, tar dem tilbake til Rikshospitalet og opererer dem inn i ventende pasienter.Sykehusene meldte inn 187 mulige i fjor. 80 falt bort av medisinske årsaker, for eksempel personen hadde hatt kreft, hadde for dårlige organer eller annet i sykehistorien. 107 var igjen og familien ble spurt. 31 sa nei. Altså ble 76 døende mennesker til slutt donorer.62 prosent av donorene i fjor døde av spontan hjerneblødning, 8 prosent døde av hjertestans, 8 prosent av hjerneinfarkt, 5 prosent var trafikkofre, 4 prosent hodeskader i ulykker, 5 prosent døde av surstoffmangel av ulike årsaker, som drukning, forgiftning og røykskader.Antall donorer måles internasjonalt i donorer per million innbygger i året. Norge lå i fjor på litt under 17. Det er midt på treet. Spania er i verdenstoppen på rundt 34 prosent. Østerrike og Frankrike ligger på rundt 25.Helseminister Sylvia Brustad mener målet bør være 30 i Norge.
