KRISTIANSAND: – Det er så skambelagt å tigge og det er fælt å se på for oss som passerer. Å se mennesker sitte og tigge i Markens gate gjør noe med de fleste av oss. Derfor ønsker vi nå å komme i en dialog med tiggerne om hvordan de best kan opptre når de skal tigge i Norge. Kall det gjerne et tiggerkurs eller kulturkurs. Målet er ikke å få slutt på tiggingen, men å få tiggerne til å opptre på en måte som gjør tiggingen akseptert av allmennheten, sier gateprest og daglig leder i Kirkens Bymisjon, Øyvind Stabrun.
Passiv
Hans kollega i den Ortodokse kirken har kjennskap til noen av de ulike språkene som en del av denne gruppen behersker. Sammen er de i ferd med å opparbeide seg en tillit blant romanifolket. Stabrun mener mye av debatten som har gått omkring tiggingen er lite velfundert.
– Jeg synes den offentlige debatten rundt tiggerne bærer preg av kjappe løsninger og mangel på historikk. Jeg synes også kirken, den kirken jeg er medlem av, har vært for lite på banen, sier Stabrun. Han tar blant annet avstand fra sogneprest Theis Salvesen uttalelser i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen. Der skrev han at han overser tiggerne, og at han mener det bare vil komme flere og flere hvis ryktet sprer seg om at det er god butikk å tigge i Kristiansands gater. Theis Salvesen selv ønsker ikke å kommentere dette nå.
– Jeg synes også biskop Skjevesland har vært fraværende i dette spørsmålet. Jeg hadde ønsket at han hadde sagt noe mer prinsipielt om den vanskelige situasjonen disse folkene er i.
Stabrun mener biskopen kunne ha trukket linjen tilbake til det han kaller Europas uløste og tragiske håndtering av vårt kontinents nomader.
– Jeg sier ikke dette ut i fra et naivt, kristent nestekjærlighetsperspektiv. Det handler rett og slett om å møte mennesker med verdighet og gjøre et forsøk på å se enkeltmennesker i deres livssituasjon, sier Stabrun.
Megling
Stabrun mener det er blitt en skarpere tone i leserinnlegg og debatter som omhandler mennesker som kommer fra andre verdenshjørner.
Kirkens Bymisjon har nettopp bidratt til å opprette muslimsk megling i Agder. Det har blant annet ført til at stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har bedt om justisministerens syn på slike meglingsråd.
– Muslimsk megling i Agder har ikke til hensikt å overta noen funksjon for konfliktrådet. Det er et ønske om å megle innenfor norsk kontekst. Dette er en meglingssituasjon som også flere kristne menigheter kan stå i. Likevel trekkes dette fram som en trussel hos enkelte. Muslimene er blitt vestens store trussel, og det er lett å skjære alle over en kam. Sharialoven er ensbetydende med fiendskap, eller faenskap for å si det rett ut. Så når muslimsk megling ser sitt lys, og bidrar til et positivt initiativ, sier vi at nå kommer de med Sharialoven. Dette stigmatiserer en gruppe unødvendig og det fester seg hos folk. Det er vanskelig å rette opp igjen, mener Stabrun.
Feig kirke
– Hva tror du er årsaken til at ordbruken om disse folkegruppene har hardnet?
– Jeg har et inntrykk av at noe har skjedd i kjølvannet av finanskrisen. Det er vanskelige tider. For meg virker det som om det er en frykt for noe vi ikke helt vet hva er. Vi er heldigvis flinke til å hjelpe de i vårt eget land som lider nød når tidene er dårlige. Det er de «andre» vi er blitt mer skeptiske til. Det er helt menneskelig. Vi hegner om vårt eget. Her har kirken en viktig oppgave, sier Stabrun.
– Hvordan synes du kirken løser den oppgaven?
– Jeg synes kirken har vært utydelig. Den har slitt med å ytre en mening som fort kan bli oppfattet som upopulær.
– Synes du kirken oppfører seg populistisk?
– Nei. Ikke populistisk. Feigt er et mer dekkende uttrykk. Vi i kirken må klare å se disse problemene i et større perspektiv enn vi klarer i dag, sier gatepresten.