Hussein ble i tingretten dømt til 16 års ubetinget fengsel for drapet, som også lagmannsretten fant hadde skjedd under særdeles skjerpende omstendigheter. Aktor ba både i tingretten og i lagmannsretten om at straffen ble fastsatt til 17 års ubetinget fengsel.
I tillegg til fengselsstraffen er Hussein også dømt til å betale oppreisningserstatning til sine barn. Hussein anket dommen på stedet.
Drapet skjedde i Bygland 2. juli i fjor.
Lagmannsretten har ved bevisvurderingen av selve drapshandlingen lagt avgjørende vekt på forklaringen fra avdøde Vian Bakir Fathas kjæreste, Olav Arnfinn Arneberg. Hans forklaring samsvarer med de funn og observasjoner som ble gjort ved Rettsmedisinsk Instiutt.
Ved vurderingen om drapet skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter la lagmannsretten vekt "lagt avgjerande vekt på valdsbruken ved sjølve drapshandlinga, samanhalde med at dei fire borna var vitne til at det var faren som utførte denne handlinga mot mor deira. Vian vart påført i alt 22 knivstikk. To av stikka ville vore dødelege uansett. Tre andre ville vore dødelege etter kort tid. Fleire av stikka var 11 cm djupe, og knivbladet var 10 cm langt, noko som kan tyda på stor kraft ved utføringa. Skjereskadane på armen/handa viser at Vian prøvde å verna seg.
Det er også lagt vekt på at den avdøde i lang tid i førekant av drapet levde i konstant frykt for, nærast visse for, at ho ville bli drepen, jf. drapstrugsmåla under tiltalen post II a og b, og omstenda rundt post II a. Lagmannsretten viser m.a. til forklaringa frå politiførstebetjent Tor Kasin, som også vedgår at politiet nok kunne ha oppfatta Vians stadige kontakt med politiet som uttrykk for sydlansk temperament og kanskje også som overdramatisering av situasjonen, noko som inneber at Vian mogelegvis ikkje følte seg teken fullt ut alvorleg.
Lagmannsretten viser elles til at denne saka har visse likskapstrekk med Rt. 2004 side 750 ved at Vian Bakir Fatahs freistnad på å leva eit sjølvstendig liv utanfor Adels kontroll var vanskeleg for han å akseptera.
Endeleg har lagmannsretten lagt vekt på at avdøde i tillegg til å oppleva alvorleg dødsangst, smerte og fortviling under drapshandlinga, var klar over at borna var vitne til det heile.
I formildande retning finn ikkje lagmannsretten noko å leggja vekt på. At tiltalte var i affekt, kan ikkje tilleggjast vekt, jf. sikker rettspraksis", heter det blant annet i dommen.
