Bakteppet er en verdensøkonomi preget av etterdønningene av pandemien, ringvirkninger fra krigen i Ukraina, økende inflasjon og utfordringer med å få frem varer fra Kina og andre steder.
– De økte energiprisene henger nært sammen med det. Europa er i et stort energiskifte. Så har vi som følge av store stimulansepakker etter pandemien mange som bruker penger i vestlige land.
– Når prisene øker i Norge, er den viktigste forklaringen inflasjonen utenfra. Når elektrisitetsprisene øker i Norge, er den viktigste forklaringen de skyhøye gassprisene i Europa. Og når bedrifter får problemer med leveransene sine, er også forklaringen problemer med leveransene ute, sier Støre.
Som statsminister ønsker han å beskrive alvoret uten å skremme vanlige folk og forsterke negative trekk.
– Så skal det sies at vi har en økonomi som går godt. Vi skal glede oss over at vi i løpet av året kan få opp mot 100.000 nye inn i arbeid. Veldig mange av dem er folk som har stått utenfor arbeidslivet, som ønsket seg inn, og som nå får muligheten.
– Sannsynligvis har aldri flere vært i arbeid i Norge enn i dag, sier han.
Dårlige nyheter strømmer på
De siste dagene har negative økonomiske nyheter strømmet på: SSB tror Norges Bank vil heve renten med 0,5 prosentpoeng i juni i stedet for 0,25.
Konsumprisindeksen ble på 5,7 prosent fra mai 2021 til mai 2022. Det er den høyeste prisveksten over 12 måneder SSB har målt siden desember 1988.
Støres budskap er at han hverken kan eller vil trylle frem billigere drivstoff:
– Jeg må si som statsminister at en del av de utfordringene vi møter, må vi stå i. De høye energiprisene går ikke over på kort sikt, sier han.
Men med en «rettferdig og fremsynt politikk kan regjeringen gjøre belastningene mindre for de mest utsatte».
– Vi må ha et særlig blikk på dem som blir hardt rammet. Regjeringen har en skattepolitikk som gir mer igjen til dem som har lavere inntekter. Og vi har en velferdspolitikk som gjør barnehager, skolefritidsordninger og ferger i utkanten rimeligere.
– Strømstøtten er også omfordelende og rettferdig. I tillegg til boliglån er det strøm som veier tyngst i hverdagsregnskapet til den norske familien. Den regningen utgjør for de fleste langt mer enn for eksempel drivstoff, sier han.
– Må unngå forsterket renteøkning
– Dyrere mat, bensin, strøm og ingen reallønnsøkning, folk vil ha mer?
– Ja. Sånn sett er dette en utfordrende tid. For oss er det avgjørende at vi ikke styrer på en måte som øker temperaturen i norsk økonomi. Vi kan ikke som Erna Solberg si at det «bygges som aldri før».
– Jeg er beredt på å si tydelig at en del av de store prosjektene kan bli utsatt og endret. Norges Bank varsler at renten som har vært på null, skal gradvis opp. Vi skal ikke ha en politikk som skyver ekstra på det. Vi må unngå å forsterke renteøkningen, som vil ha den desidert største effekten på nordmenns økonomi, svarer han.
Ikke «annerledesland»
– Så ingen bensin-, rente- eller matpakke fra regjeringen?
– Vi har en stor pakke på strøm. De høye oljeprisene kan være av midlertidig karakter. Det kommer nå mer olje inn i markedet. Så vi har ikke planlagt noen pakker på drivstoff, sier Støre og skisserer dilemmaet regjeringen står overfor:
– Hvis vi skal gjøre noe med drivstoffprisene, må vi foreta omfattende kutt i avgiftene. Det vil være veldig kostbart for staten, men bare gi begrenset effekt på prisen pumpen, det vil ikke være klok bruk av skattebetalernes penger. Derfor mener vi det er bedre med omfordeling på andre måter.
– Jeg har stor forståelse at det for mange er det en belastning at drivstoffprisene stiger. Men for en vanlig familie utgjør utgiftene til boliglån og strøm langt mer, sier Støre.
– Får vi høyere eller lavere materiell levestandard i Norge fremover?
– De som har en utsatt økonomisk situasjon, som har utfordringer å få ungene sine med vanlige fritidsaktiviteter, skal få det materielt bedre til å ta frie valg. Så ønsker jeg at vi som sitter bedre i det, skal ta vår del av børen. Det er deler av dette samfunnet som ikke trenger bedre materielle rammer. Men som får igjen av et fellesskap som stiller opp for hverandre.
– Det lyder som varsel om skatteøkninger i høstens budsjett?
– Jeg har vært tydelig på at når det kommer lettelser til dem som har lavere inntekter, må de av oss som er i øvre skalaen, ta noe mer.
– Er det slutt på Norge som et «annerledesland»? Er vi like sårbare som andre land for endringer i verdensøkonomien?
– Jeg tror dilemmaet i Norge er at vi i for mange år ikke har erkjent at vi også er sårbare for det som skjer rundt oss. Vi har hatt en stat med økonomiske muskler som har gjort at vi i Norge ikke har kjent like mye på svingninger som andre land.
– Men Pensjonsfondet kan ikke verne oss fra pandemi eller krig i Ukraina, sier han.
Komplisert landskap
Støre beskriver et komplisert økonomisk landskap med eksport av energi som gir Norge store inntekter. Samtidig går Oljefondet ned i verdi.
– Mange urovekkende tegn slår inn i Norge. Derfor skal vi være ærlige overfor folk og si at høye energipriser som slår inn på pumpen, kan vi måtte leve med i noe tid, sier han.
Uken har også gitt Ap meningsmålinger under 20 prosent, uro i Kristiansand Ap og rasende arbeidsgivere som er krenket over at Støre varsler «storrengjøring» i arbeidslivet.
– Politikk er valg
– Har det vært din verste uke som statsminister?
– Nei, på ingen måte. Denne uken så jeg en del av fremtiden i Gulen med LO- og NHO-lederen. Der bygges de store havvind-plattformene. Det siste møtet jeg hadde i går, var et stort møte med hele havvindnæringen.
– Men politikken handler om å gjøre prioriteringer og treffe valg. Jeg vet at Kristiansand Ap arbeidet hardt for å samle kommunen. Nå skal folkeavstemningen avgjøre. Noen ganger må vi stå i slike vanskelige saker. Det er politikkens hverdag, sier han.