— Når skoleferien er over, er det som å skru av en bryter, ler Emilie Lillebø.
Det er få kunder i Salong Petit i Tvedestrand denne lyse novemberdagen, skriver Aftenposten.no. I frisørstolen foran 19-åringen sitter venninnen Birgitte Fjalestad med farge i det lange håret. Tvedestrands ungdommer er vant til at folk forsvinner i august, men hver høst får Emilie Lillebø likevel en sånn "Jøss, hvor er alle blitt av"-følelse.— Så snart skolen begynner i Oslo blir det helt stille her. Det er som en storm har kommet og feid alle vekk.
Vrimler av folk
I sommersesongen blir befolkningen mangedoblet i byene langs kysten og på øyene rundt. Det gjelder hele rekken av sørlandsbyer fra Kristiansand i sør til Risør i nord, men også i de andre byene oppover kysten øker befolkningen betraktelig i skoleferien. Som i Stavern, der det til vanlig bor rundt 6000 mennesker, mens det om sommeren øker til 24.000. I Tønsberg er det Tjøme som har den største økningen fra 4500 helårsboende til rundt 40.000 i sommerhalvåret.
Når gjestene som har vrimlet inn fra alle steder, ikke minst fra det sentrale østlandsområdet, pakker seg ut og reiser hjem etter en kort sommersesong, har det sine klare fordeler for dem som hører til her. Det er slutt på å lete etter parkeringsplass. Slutt på lange køer i kassen i matbutikken og lett å finne ledig bord på utestedene. Og lett å få taxi.
Litt ensomt
Å ankomme Tvedestrand Fjordhotell en sen hverdagskveld i november er helt klart best dersom det er ensomhet man er ute etter. Inne er det varmt og lyst, men mennesketomt. Utenfor skimtes brygga der båtene pleier å ligge tett i tett og folk stimer sammen i sommernatten. Nå er det ingen å se. Ingen lyd å høre. Bare et plutselig fugleskrik, også etter en stund, motordur fra en bil som passerer.
Ellers er det ingen som er på vei til eller fra noe som helst.
Morgenen etter våkner vi til lyden av skritt. Utenfor går en dame og lufter hunden på brygga. Bortenfor står tre gartnere på stiger og beskjærer trær. To eldre menn krysser gaten med kurs for hotellet. Naim Gashi, som driver Tvedestrand Fjordhotell, har rett da han forteller at det er et visst liv her om vinteren også. I helgene når han byr på levende musikk i restauranten. Men også tidlige morgener som denne. Sakte, men sikkert fylles om ikke hele restauranten så i alle fall det største langbordet opp. En tidligere banksjef, en havnesjef, en sjømann og en ordfører – tilsammen 14 pensjonerte menn sitter jevnlig her og holder hverandre oppdatert om store og små begivenheter over frokosten.— Før var dette sentrum, nå er det ingen butikker igjen her nede. De har flyttet seg lenger opp, forteller Morten Foss. Han er kommunestyrerepresentant for Tvedestrand tverrpolitiske liste, bor i Tvedestrand, men arbeider som landbrukssjef i Arendal og Froland kommune.
En by i tre etasjer
For Tvedestrand kalles byen med de tre etasjer. Og det var nede ved sjøen og bryggene alt startet. Det var her det var liv og røre, her kystbåten ankom, folk bodde og butikkene blomstret. Nå foregår det mer i annen etasje, det vil si lenger opp i byen og ikke minst er tredje etasje med kjøpesenteret Grisen blitt en viktig møteplass i vinterhalvåret.— Vi ligner nesten en liten gresk landsby, som svinger seg oppover fra sjøen, smiler Morten Foss.
Tvedestrand er som enhver typisk sørlandsby, en idyll av hvite hus og smale smug. Mange tror kanskje de tar seg best ut om sommeren, men de har sin særegne sjarm hele året, mener de som bor her.
— Vi har gjort en del for at det skal være hyggelig å bo her om vinteren også, opplyser Jan Wilhelm Nævestad. - Hovedgaten så ut som råtne tenner, men så gikk kommunen, gårdeierne og de næringsdrivende sammen om å ruste opp. Vi har blant annet lagt heller, satt opp benker og fått nye søppelstasjoner. Prosjektet Byløft gir en følelse av at vi er på vei opp.
Den tidligere FrP-politikeren var i fjor med på å oppheve boplikten i byen. Morten Foss stemte for å beholde boplikt, men medgir at de foreløpig ikke har merket noe til at den er fjernet. Og den er beholdt på de mest populære ferieøyene som Sandøya, Borøya og i Lyngør. Hvert av stedene har rundt 200 fastboende.
Plutselig så stille
Foss og Nævestad er politiske meningsmotstandere, men har et felles ønske om et mer myldrende Tvedestrand-liv om vinteren og er skjønt enige om at sommergjestene gir byen et løft.
— Om sommeren er det som å ha E 18 rett utenfor her en måneds tid, og så er det plutselig helt stille.
— Alle disse menneskene som kommer hit i fire-fem uker, det er faktisk dem vi skal leve av hele året, sier Morten Foss.
Byggmester Vidar Nilsen svinger bilen inn foran hotellet for å rekke en kjapp kaffe før han skal på befaring av en tomt med en hyttebygger.
Han bekrefter inntrykket alle gir av Tvedestrand på vinterstid: – Kontrasten mellom sommer og vinter er som svart og hvitt. I den kalde årstiden er det temmelig dødt. Det skjer lite. Men jeg synes det er behagelig, det må jeg innrømme.Det er sommergjestene som holder liv i Nilsens bedrift, også resten av året. Han har seks ansatte, men uten fritidsbebyggelsen som jevnlig skal utvides, restaureres og oppgraderes, hadde det ikke vært mulig.
— Det er sommergjestene jeg lever av. Enkelte år har jeg hatt 90 prosent av omsetningen min på hytter og feriehus. Oppdragene kommer gjerne på ettersommeren slik at alt kan være ferdig til sesongen starter.
Glem vinteren
For andre næringsdrivende er det bare å glemme hele vinteren. Å rusle en tur oppover i gatene er som å gå i en by der alt er satt på vent. Butikkvinduer med skilt som viser "stengt for sesongen" er lett å få øye på. Andre har valgt en mellomting og holder åpent færre dager i uken.Tvedestrandsposten, avisen som ble etablert av Arne Garborg i 1872, ligger i den delen som utgjør annen etasje av sentrum. Den kommer ut tre ganger i uken hele året og har abonnenter både blant fastboende og sommergjester. Opplaget er på ca. 3500, opplyser redaktør Marianne Drivdal. Hun sier de merker stor forskjell på sommer og vinter.
— Om sommeren syder det av folk både inne i byen og ut på holmer og skjær. Det er et helt annet trøkk her, og det gjenspeiles i spaltene, sier hun.
Men også om vinteren er det heftig diskusjon i avisens spalter. Boplikt. Eiendomsskatt. Og nå forslaget om å innføre nattero.
Politivedtektene skal revideres og rådmannen har foreslått å ta inn et punkt om nattero mellom kl. 24 og 06. Det er nå lagt ut på høring.— Mange føler at det er veldig stille her fra før, så hvorfor dette vedtaket? sier Drivdal.
— Om sommeren er det mer liv og røre, men det er jo slik vi ønsker det skal være og liker at det er.