Det formelig gnistrer av musiske hvite konger og løpere i kreativt samspill med sorte tårn og dronninger når klasse 3Mu og 3Da på en glimrende måte ruller ut for oss dette melodiske fyrverkeriet som er komponert av Abba-guttene Benny Andersson og Bjørn Ulvaeus og med lyrics av Tim Rice.
Denne Vågsbygd-oppsettingen er et særdeles gledelig og dristig prosjekt som fra først til sist er en suksess.
Denne Vågsbygd-oppsettingen er et særdeles gledelig og dristig prosjekt som fra først til sist er en suksess. Man holder også frem den kreative drahjelpen som er gitt av elever fra andre og første klasse ved samme skole, samt fra Tangen videregående hva gjelder kostymehjelp og scenedesign.
Undertegnede har sett to av forestillingene og er meget imponert! Imponert over evnen og viljen fra disse unge til å gå inn i de ulike rollesettingene, små eller store — og til å skifte oppgaver fra forestilling til forestilling - med like stor guts og integritet, nesten uansett hva de blir satt til. Imponerende! Musikalen fra den kalde krigens tid, med premiere i London i 1986 og med en noe revidert Brodwayversjon en kort periode i 1988, har i årene etterpå blitt satt opp rundt om i verden som mer eller mindre konsertversjoner.
Men her synges det på engelsk, mens dialogene går på norsk.
Vakkert fremførte duetter, sterke solonumre, kvartetter og mye mer.
Handlingsforløpet, forøvrig lagt til en en av de hardeste kuldeperioder under den kalde krigen, er kort fortalt en sjakkturnering - et VM med alle teaterets forviklinger og intriger. Finalemotstanderne er fra henholdsvis Sovjetunionen og USA. Hjertelig tilstede her er også KGB-agenter og et anseelig kobbel av kvinner med ulik agenda og kvaliteter.
Men Chess er først og fremst en container av gode melodier, heftige arrangementer og ballader som bare flyter som deilige overskuddslagre av gode og saftige akkordprogresjoner i all sin sødme, til de mer røffe og rå rockelåtene, rene instrumentale sekvenser og med en våken rytmisk timing fremfor alt. Et løft som bandet forøvrig har all ære av.
Vi ble servert elegante kornumre med de samme musiske komponenter implisitt
Vi ble servert elegante kornumre med de samme musiske komponenter implisitt, noen litt samtidsforvirrende rent sjangermessig, for eksempel Merano. Vakkert fremførte duetter, sterke solonumre, kvartetter og mye mer. En visuell aperitiff var den karismatiske drillsøsteren og frontfiguren i duskedamenes inntogsmarsj med musikkorpset. Og sangsolistene leverer!
Hele galleriet fra Molokov, de Courcey og The Arbiter til Freddie Trumper, Florence Vassey, Svetlana Sergievskij og endelig høvdingen selv Anatolij Sergievskij - med Jon Erik Myre, alene på rollen. Jeg hørte begge lagene med stor glede.
Og danseinnslagene! Med en imponerende presisjon, koreografisk sikkerhet og et rollemessig klart fokus med blikk og kroppsholdning. De sekvensene gjorde sitt til den flotte helheten.
Og så er elevene velsignet med dedikerte veivisere. Førsteklasses musikalsk og koreografisk veiledning av Anne Margrethe Gluch, Carla Jung, June Hermansen, Solveig Refvik og Kenneth Silden. Og med Alex Scherpf som regiansvarlig med all sin teatererfaring, kreativitet og pedagogiske innsikt, må jo dette bli både lek og liv - og seriøst godartet alvor!
Den digitale starten med Gorbachew og Ronald Reagan var et artig regigrep
Og hvilken bonus for elevene å få en innføring og undervisning i den kalde krigens tidsalder på denne måten, ved selv å være deltager i historiens gang, spolt tilbake til kamerat Bresjnev med hele sin selsomme duma med pelsluer, hammer og sigd. Den digitale starten med Gorbachew og Ronald Reagan var et artig regigrep.
Mandela og de Klerk fikk fredsprisen det året flesteparten av dere deltagere kom til verden.
Et sterkt tegn på og ønske om en mulig ny begynnelse og - forsoning - uten grenser.
My land's only borders lie around my heart. Gratulerer med en glimrende forestilling!
Asbjørn Arntsen