D-dag nr. 2 — Første fellestrening med Super-Finn og Sprek-Eva på Sukkevann.«Dette blir gøy», sier Trener-Finn idet han ankommer på rulleski.

Vi kandidater skal bytte på å være løpshare, og jeg tenker med gru på den første løpstesten der Sprek-Eva løp uanstrengt opp til maks puls, mens jeg så Usain Bolt på veggen og fikk garasjen til Super-Finn i hodet.

Sprek-deltaker Svein Tjemsland

To runder i Randesunds svar på berg-og-dal-bane i grusform, men så har Lure-Finn noen triks på lager. «Løp gjennom skauen her så slipper dere den verste bakken.»Og på runde to, når fartsleken skal begynne, så har jeg fortsatt pust igjen. Så går det i rykk og napp, men utrolig nok så går det greit nok.

På det siste rykket før vi er ferdige, så løper jeg på, og Lure-Finn sier jeg bare kan gi jernet fram til bilen.

For en berusende lykkefølelse! Førstemann til mål!

Nevermind at de som er på fotballbanen lurer på hvorfor det sprintes i et felt av én person til en imaginær mållinje som ingen bryr seg om.

For sent skjønner jeg at Lure-Finn og Super-Eva har lagt en snedig plan for å gi meg «den gode løpefølelsen», jeg har ingen melkesyre, jeg vinner et løp som ikke finns, og jeg er kongen på haugen i noen sekunder.

Og det verste er: Det virker!

Jeg kjørte hjemover lykkelig nynnende og hadde fått en opptur i noe jeg hater, nemlig løping.Rett i fella som en middels uvitende mink, snakk om å bli finta ut til høyre.Det var søren meg et dobbelpsykologisk supertricks som kunne fått de fleste ut på glattisen.

Finn:«Jeg skulle tro at ca 2 timer og 45 minutter bør være en realistisk målsetning for dere Sprek-kandidater til Sommerløpet. Det er muligens en liten utfordring, siden halvmaraton begynner kl 1300 og mil-løpet begynner kl 1600. Men dere blir nok ikke de siste...«

«Eh, Finn, hvem kom sist i fjor?«

«Å, hun kom inn på 2:45 etter å ha gått siste runden»

Betryggende, Finn, svært betryggende.

Jeg har fått masse lykkeønskninger fra venner og kjente, typisk i klassen: «Lykke til, du trenger det.» Eller «Jeg tenkte å si noe lurt eller vittig, men jeg tror egentlig «Lykke til» er viktigere.»

Jeg innrømmer det ærlig og uten noen baktanker, dette gruer jeg meg skikkelig for.O2-opptaket og første fellestrening gir meg et lite, bittelite håp om at dette muligens, eventuelt, kanskje, hvis-om-atte-dersom kan være gjennomførbart. Jeg har lovet min sjef ikke å ødelegge meg selv og bli sykemeldt, men jeg ser med svært stor skepsis fram til første offentlige fellestrening der min manglende løpskapasitet skal avdukes.

Sveins Sprek-regel nr. 2:

«Det beste med å vinne meningsløse imaginære løp er at du blir høy på endorfiner, og det koster ingenting»