Illustrasjonen viser de 86 leilighetene som nå bygges på Tangen Ytterst. Foto: Job arkitekter
Dette bildet ble tatt rundt 10. desember i fjor, da bortkjøringen av utgravingsmasser pågikk for fullt ytterst på Tangen. Foto: Vegard Damsgaard
Byingeniør Terje Lilletvedt og advokat Elisabeth B-E Grønningsæter fra kommuneadvokatkontoret i Kristiansand tingrett onsdag. Til høyre tingrettsdommer Jostein Johannessen. Foto: Vegard Damsgaard
Dette bildet ble tatt rundt 10. desember i fjor, da bortkjøringen av utgravingsmasser pågikk for fullt ytterst på Tangen. Foto: Vegard Damsgaard

— Under utvikling av Tangen har kommunen stadig gjentatt at «Vi har ei bystrand med blått flagg, det flagget skal vi beholde», forklarte Svein Kaldestad, daglig leder for Tangen Utviklingsselskap AS (Tuas), i Kristiansand tingrett onsdag.

Kristiansand kommune mener de burde sortert massene bedre, og har saksøkt selskapet for 1,5 millioner kroner.

Tuas bygger for tiden 86 leiligheter i øverste prisklasse ytterst på Tangen.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Akkurat innen fristen

Selskapet kjøpte i 2005 hele Tangen fra kommunen for 185 millioner, mot at kommunen bekostet fjerning av avfall. Men det var satt en frist for ryddejobben: 1. januar 2014.

Dette bildet ble tatt rundt 10. desember i fjor, da bortkjøringen av utgravingsmasser pågikk for fullt ytterst på Tangen. Foto: Vegard Damsgaard

— Ut fra gropens størrelse hadde vi stipulert at det skulle leveres rundt 20.000 tonn. 17. desember oppdaget vi at det var levert større mengder enn antatt, sa byingeniør Terje Lilletvedt i sin forklaring.Ytre del av Tangen var moderat forurenset, etter fyllplassen som var der i perioden 1910- 50. Her lå mest avfall etter bygg- og anleggsarbeid, blant annet sprengstein fra KMV-området.

Hele 1003 lass ble kjørt bort for kommunens regning - 9,5 millioner kroner. Det aller meste, 27.300 av 32.500 tonn, ble levert i desember.

- Fikk tidspress

Vogntogene gikk i skytteltrafikk til Støleheia, opptil hundre lass om dagen. Mengden stein økte betydelig mot slutten, ifølge Avfall Sør.

— Byggherren fikk tidspress i forhold til bortkjøring og deponering, og unnlot derfor å sortere ut stein, hevdet advokat Elisabeth B-E Grønningsæter, kommunens prosessfullmektig.

Hun viste til tiltaksplanen forTangenYtterst, der det står at «Steinmasser bør ikke følge fyllmasser til deponi og på den måten oppta verdifull deponiplass.»

Fremgangsmåten var, etter deres syn, at større steiner skulle sorteres ut, ikke havne på gjenvinningsstasjonen til blodpris.

Byingeniøren dro til Støleheia for å se nærmere på massene. Det ble foretatt en prøvesortering som viste at 16 prosent var større stein som etter kommunens syn kunne vært vasket på Tangen, knust og brukt til veiformål.

Les også:

— Ville vært en skandale

Utbygger mente massene var for forurenset, blant annet av olje, og ifølge Tuas-sjefen «turte de ikke ta ansvaret». Da entreprenøren kom dypere ned, stoppet de utsortering av stein.

Kommunen bør heller være glad utbygger var sitt ansvar bevisst.

— Utbyggingen finner sted i Kristiansands kanskje mest sårbare område. Skulle man få avrenning til Bystranda eller lakseelva Otra, ville det vært en skandale. Kommunen bør heller være glad utbygger var sitt ansvar bevisst, mente deres prosessfullmektig, advokat Helge Wigemyr.

Han hevdet rensing ville være plasskrevende og enda dyrere enn å kjøre steinen vekk.

— Naturligvis ville de få levert mest mulig innen fristen 1. januar, da det var gratis. Men hvordan kan dere si at alternativet ikke ville påført store kostnader? spurte han byingeniøren.

Som på sin side gjerne ville fått en telefon før jobben var gjort.

— Vi kunne diskutert tidsfristen og behov for areal. Her kunne man vurdert enkel spyling, det var ikke behov for rensing med kjemikalier, svarte Terje Lilletvedt.

Har investert over 3,5 milliarder

Ifølge Tuas-sjefen er det etter 2005 investert for 3,5- 4,0 milliarder kroner på Tangen, inkludert Aquarama til rundt én milliard

Illustrasjonen viser de 86 leilighetene som nå bygges på Tangen Ytterst. Foto: Job arkitekter

— Det startet med at jeg ble kontaktet av kommunens eiendomssjef i 1998, for å se på utvikling av Tangen. Hvis vi fikk til et samarbeid mellom alle som eide eller festet eiendom på Tangen og kommunen, skulle vi få førsterett til å forhandle om videreutvikling eller kjøp av området, forklarte Svein Kaldestad, som til daglig er direktør for forretningsutvikling i Kruse Smith Eiendom.Deretter fulgte internasjonal arkitektkonkurranse, og det endelige forslaget ga rom for nærmere 900 leiligheter og 60.000 kvadratmeter næringsareal.

— Vi har hatt et utmerket forhold til kommunen hele veien, fremholdt Kaldestad, som samtidig var klar på at de kjøpte eiendommen under forutsetning av at kommunen tok ansvar for forurensede masser.