Hun reiser Norge rundt med foredrag og kurs om tidsbruk og kommunikasjon. Hun skriver blogg og er godt synlig på sosiale medier der hun forteller hvem hun er og hva hun driver med; det er slik hun får oppdrag.

Men slikt kan straffe seg.

Agderpostenskriver at hun blir kritisert for å være for lenge borte fra barna.

Dette er blant kommentarene hun har fått: «Vet du hvordan barna dine ser ut?», «Oi, er du hjemme?», «For en stabil mann du må ha.»

— Jeg har fått nok av fordommer

— Lørdag la jeg ut en post på min private Facebook-side: «Folk snakker til meg som om jeg alltid er borte. Får lyst til å utfordre fordommer. For nå har jeg fått nok av dem.»

Cecilie Thunem-Saanum med mannen Tore og barna Sarea og Theo. Familien har innredet eget kurslokale i huset. Foto: Kristin Ellefsen

— Jeg har to sider, en privat og en jobbside. Uansett, posten jeg la ut på min private side, var ment for å utfordre folks holdninger til yrkeskvinner. Det ble et enormt engasjement. Folk postet svar som «vi har rett til å være hjemme» og slikt. Selv om de aller fleste er positive, har jeg fått mange henvendelser som ikke er synlige på Facebook, som er av slik karakter at de begrenser hverdagen for meg, sier Thunem-Saanum tilAftenposten.

— Dette dreier seg ikke bare om meg, jeg har fått en mengde støtteerklæringer fra folk som opplever lignende kommentarer fordi de velger å være fullt arbeidende kvinner. Hvis ikke jeg skulle sagt fra, hvem skulle da gjort det? Noen må gjøre det, sier Thunem-Saanum.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Folk gikk inn i hagen

Da hun og resten av familien nylig var ute i hagen, oppdaget hun plutselig at en gikk inn porten, stilte seg opp ved siden av henne og spurte:

— Har du tid til dette? Har du tenkt å ha det slik i hagen din, skal den busken stå der og råtne?

— Det er veldig ubehagelig. Jeg går på jobb i høye hæler og drakt, men jeg er også et privatperson. Jeg er akkurat like usikker som alle andre, sier hun.

Hun understreker at de fleste tilbakemeldingene er positive.

Hun flyttet tilbake til Lillesand for fem år siden. Hun vokste opp i sørlandsbyen, men har bodd mesteparten av sitt voksne liv andre steder, blant annet i Stavanger, Dubai og Frankrike.

- Hvorfor tenker de slik?

— Hva dreier dette seg om, tror du?

— Det har ingen ting med Lillesand å gjøre, folk her i byen er veldig hyggelige. Ikke med Sørlandet heller. Ikke tror jeg det er snakk om misunnelse heller. Jeg antar derimot at det er snakk om holdninger og fordommer. Jeg bruker sosiale medier til å fortelle hvem jeg er, det må jeg, det er jobben min. Men folk tenker nok at jeg er mye borte fra hjemmet fordi jeg flyr mye. De tenker jo ikke på at det går an å fly hjem igjen samme dag, sier hun.

Da Fædrelandsvennen skrev om oppussingsobjektet til Thunem-Saanum i Lillesand, der familien brukte 900 timer på å gjøre et 1800-tallhus til både hjem og kurslokale, uttalte hun:

- Når jeg er hjemme, henter jeg barna i barnehagen rundt klokken 15, og når jeg jobber om kvelden, er det etter at de har lagt seg. Fra fredag ettermiddag til søndag kveld lar både mannen og jeg jobben ligge, da er det familien som gjelder.

Tror mannen går hjemme

— Mange har visst en oppfatning om at mannen min må gå hjemme og stelle fordi jeg jobber mye utenbys. Hvorfor tenker de slik? Han gjør ikke det, vi deler på husarbeidet.

— Ja, hva så om han gjorde det? Men det gjør han altså ikke, svarer Cecilie Thunem-Saanum.

Les også:

— Stå på!

Anita Krohn Traaseth, administrerende direktør i Innovasjon Norge, har lang erfaring som toppleder i norsk næringsliv. Men hun er kanskje mest kjent for boken Godt nok for de svina , som ble publisert i mars i år.

Boken dreier seg om en leders mot, sårbarhet og troverdighet. Tittelen er sitat av hennes fars påminnelser, som hun mener hjalp henne til å unngå å bli såkalt flink pike.

— Ja, kommentarene hun får, er kjent for mange kvinner som reiser mer enn mannen i jobben. Dette er likestilling i praksis, det er jo slike holdninger vi har kjempet mot de siste 40 årene. Jeg har bare én ting å si til henne: Stå på, Cecilie! Du har ikke rapporteringsansvar for andre enn deg selv og din kjernefamilie, sier hun til Aftenposten.

- Et småsted- eller sørlandsfenomen ?

Toril Nag er konserndirektør for tele i Lyse-konsernet og en engasjert kvinnelig leder i sosiale medier. Hun har aldri opplevd å få kritikk eller hets som går på kombinasjonen karrière og familieliv.

— Dette var veldig overraskende. Man kan jo lure på om det er et sørlands- eller småstedfenomen. De aller fleste kvinner jobber jo i Norge. Det forundrer meg at noen folk mener så mye om andres liv, sier Nag.

- Misunnelige eller brysomme naboer

- Hvordan ville du reagert hvis du opplevde de samme som Cecilie Thunem-Saanum?

— De som skriver slike ting ville jeg ikke bruk mange kalorier på. Jeg lurer på hva slags folk som går inn i hagen hennes for å komme med slike kommentarer. Er det fordi de bryr seg for mye eller om de ser seg selv som samfunnsrefsere - eller handler dette bare om misunnelse?, undrer Nag.

- Kjerringenes jantelov?

Hans-Petter Nygård-Hansen, en kollega av Thunem-Saanum, har reagert på hetsen hun opplever. Han blogger også om jobb og reising, men får masse skryt for sine travle dager. Det fikk han til å skrive blogginnlegget"Nå må kjerringene snart slutte å gnåle", der han peker på at kommentarene handler om misunnelse for suksessen til Thunem-Saanum.

Vi må heve oss over å skylde på janteloven eller «jenteloven».

— Er det janteloven kanskje «kjerringene» tar opp av forkleet sitt når de skal gi Cecilie dårlig samvittighet – for å gjøre akkurat det samme som jeg har gjort, skriver Nygård-Hansen.

- Idioter er idioter

– Vi må heve oss over å skylde på janteloven eller «jenteloven». Ikke si at noen som ytrer seg idiotisk er en representant for janteloven – de er bare idioter, mener Ine Thereze Gransæter, gründer og administrerende direktør i MyPocket. Academy.

Hun mener at alle som stikker hodet frem alltid vil oppleve kommentarer og kritikk. Også usakligheter og sjikane.

– Dette er et generelt samfunnsproblem. Du må regne med at alle ikke er enige med deg. Kritikken kan fremstå som både ond og rå. Men det er idioti, ikke jantelov. Hvis man vil opp og frem som leder det en del av gamet, men det betyr ikke at man skal finne seg i alt, sier Gransæter.

-Hvor går grensen for deg?

-Jeg legger fokuset andre steder. På jobben min og de som ønsker meg vel. Som gründer opplever jeg massiv støtte personlig, men synes også jeg er en idiot. Hets gir jeg faen i, kun i noen tilfeller svarer jeg folk. Man skal ikke tåle all mulig dritt, men samtidig er det dessverre idioter der ute.

Les også:

— Finn dem som løfter deg

- Hva er ditt råd til Thunem-Saanum og andre som opplever nettroll og kommentarhets?

– Jeg personlig tenker det er viktigere ting å ta opp enn janteloven. Det er jo alltid mye verre når kritikken går på deg som privatperson. Det er tøffere når det blir personlig, men det er likevel idioti. Man bør prøve å løfte blikket ellers vinner de. Ta opp ting og adresser det når det blir for ille. Allier deg med dem som løfter deg. Cecilie har fått til mye, og vi er mange som heier på henne, sier Gransæter.