Østerveien er kjent i Kristiansand, men navnet for diffust for noen.
— Dette er en enkel måte å markere sammenhengen mellom byen og universitetet på. Heter den Universitetsveien, vet man at det står et universitet i enden. Et enkelt, men effektivt tiltak, forklarer fungerende teknisk direktør Tone Iglebæk i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.
Byutviklingsstyret behandlet torsdag utviklingsplanen for universitetsbyen Kristiansand fram til 2040, laget av Juulog Frost Arkitekter fra København.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
- Besteborgerlig
Før sommeren overleverte danskene en 50 siders byanalyse, der hovedinnsatsen rettes mot den brede forbindelsen mellom Kvadraturen og Gimlemoen, via Lundsbroa, Lund Torv og Oddemarka.
I dette arbeidet dukket navneforslaget opp for strekningen fra Otra til Oddemarka ved Oddernes kirke.— Jeg ser at Universitetsveien viser at vi har et universitet, samtidig skaper adresseforandringer en del utfordringer for folk som bor i Østerveien. Vi skal tenke oss nøye om, påpekte Grete Kvelland Skaara (KrF).
Hans Otto Lund (H) foreslo Universitetsalleen, siden det står en allé av trær øverst i Østerveien. Flere mente et slikt navn passet dårlig nærmere byen.
— Besteborgerlig, kalte Mette Gundersen (Ap) alléforslaget.
- Alvorlig å endre adresse
— Hvis vi kaller det Ernst Håkons Jahrs allé, vil kanskje Ap kunne være med på det, svarte Lund, og henviste til Ap-politikeren som var rektor på Gimlemoen fram til 2007.
Slik vil de forme universitetsbyen
Utvalget vedtok enstemmig å sende navneforslaget til vurdering i kommunens navnekomité. Saken skal bare innom bystyret først, 24. september.— Som symbolsak tror jeg den er litt viktig, appellerte Tone Iglebæk til politikerne.
Man kan ikke tvinge nye gatenavn på folk.
Leder for kommunens navnekomité nøler med å konkludere, men sier følgende til Fædrelandsvennen:
— Det som er alvorlig er at noen må endre adresse. Man kan ikke tvinge nye gatenavn på folk, da skal du ha sterke argumenter. Dette angår mange mennesker, og er ikke gjort over natta, mener Harald Sødal (KrF).
- Lang psykisk avstand
Byanalysen peker på Oddemarka og Lund Torv som velegnet for urbanisering.
Her kan det etableres studentboliger i stor skala, men også undervisningsrom, servicefunksjoner, kafeer og lignende.
— Den psykiske avstanden mellom sentrum og UiA er veldig lang, spesielt fra Lund Torv til Kristiansand Katedralskole Gimle. Kan vi lage noe urbant mellom her vil det binde studenter og by tettere sammen, fremholdt Eirik Dåstøl Langeland (Ap).I tillegg til store grep foreslås enkle tiltak som skilting og merking: Man kan male gangstien mellom byen og UiA gul, plante tusen bjørketrær eller montere belysning på strekningen.
Byanalysen er ment å være et styringsverktøy i kommende plansaker langs aksen mellom Kvadraturen og Gimlemoen.