AGDER/OSLO: — Vi vet litt om selvvalgte ulykker i trafikken, men videreformidler i liten grad informasjon om disse ulykkene. Årsaken er frykten for smitteeffekt, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Vegdirektoratet, til Fædrelandsvennen.
Ifølge Statens vegvesen er mellom fem og ti prosent av alle dødsfall i trafikken i Norge selvmord.
De siste ti årene, fra 2002 til 2011, er 197 personer registrert omkommet i trafikken i Vest— og Aust-Agder, ifølge Statens vegvesen.
I Norge føres det ikke egen statistikk over selvmord i trafikken.
— Dersom politiet konkluderer med at ulykken er selvvalgt, blir ulykken tatt ut av statistikken over trafikkulykker, sier Ranes.
— Men vi antar at mellom fem og ti prosent av alle dødsfall i trafikken skyldes selvmord. Da har vi inkludert dødstall som er tatt ut av statistikken, i tillegg til anslagsvise mørketall, legger hun til.
Enorm belastning
Hun forteller at trafikkulykkene i Sverige graderes i fem kategorier, fra "helt sikkert selvvalgt" til "helt sikkert ikke selvvalgt", men at det i Norge foreløpig ikke finnes tilsvarende gradering.
— De som begår selvmord i trafikken, tar de andre med seg i døden?
— I liten grad. En undersøkelse foretatt av SINTEF og våre egne dybdeanalyser viser at mange av ulykkene som blir tatt ut av ulykkesstatistikken omhandler et lett kjøretøy mot et stort kjøretøy. For sjåførene i transportnæringen, som opplever et selvmord, er imidlertid dette en enorm, psykisk belastning.
— Hvorfor blir selvmord tatt ut av ulykkesstatistikken?
— Det er internasjonale definisjoner som avgjør dette. Reglene er slik at selvmord skal ut av statistikken. En av årsakene er at dette er ulykker vi ikke kan gjøre noe med, og at de ikke kan være utgangspunkt for å drive forebyggende arbeid. Hvis noen har bestemt seg for å ta sitt eget liv, er det utenfor våre virkemidler å forebygge dette, sier Ranes.
Tekniske undersøkelser
Jørgen Henriksen, politiadvokat ved Agder politidistrikt, forteller at ulykkesetterforskningen, som er et samarbeid mellom politiet og Statens vegvesen, kan avdekke om årsaken til en dødsulykke er selvmord.
— Politiet er pålagt å etterforske alvorlige trafikkulykker, også dødsulykker. Av og til finner man ut at dødsulykken ikke bare skyldes uaktsomhet fra førerens side, men at føreren kan ha fremprovosert ulykken. Det er noe jeg selv har erfart, sier politiadvokaten.
Bremsespor på ulykkesstedet kan gi svar på årsaken til ulykken, samt undersøkelse av kjøretøyet. Det samme kan vitneavhør.
— Vitner kan fortelle om sjåførens sinnstilstand før ulykken. I noen tilfeller finner man brev fra vedkommende som har utført selvdrap, sier Henriksen.
Kjell Stangborli, senioringeniør i Statens vegvesen, region sør, har ansvar for ulykkesstatistikken i Vest-Agder.
— Vi får inn alle de politirapporterte trafikkulykkene. Ulykkene legges inn i STRAKS-registeret, opplyser han.
— Hva skjer hvis dere får vite om at en dødsulykke var et selvmord?
— Da tas ulykken ut av statistikken. I noen tilfeller blir ulykken aldri registrert. Dette handler om fortløpende justeringer, og er avhengig av resultatet av ulykkesetterforskningen, som kan ta uker eller måneder, forklarer senioringeniøren.
- Mennesker som begår selvmord er i akutt krise
Mennesker med selvmordstanker tenker sjelden rasjonelt, og bør raskt oppsøke hjelp.
— De aller fleste selvmordene i Norge er forårsaket av en form for psykisk lidelse som enten har bygget seg opp over tid eller som er utløst av en akutt hendelse. Depresjon er den vanligste enkeltårsaken, sier Fredrik Walby, forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging og sjefspsykolog ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.
— Det finnes mange mulighet for å få hjelp. Ved akutt krise, som for eksempel ved brutte forhold eller tap av jobb, kan man miste den rasjonelle måten å tenke på og bli overveldet av smerte og håpløshet. Disse følelsene vil gå over hvis man holder ut. Depresjon og andre psykiske problemer er det mulig å behandle, forteller Walby.
Han sier at det viktigste man kan gjøre er å dele de tunge tankene sine med noen, enten med familie, venner eller en lege.
— Det er viktig å få hjelp så fort som mulig når man opplever håpløshet. For å komme ut av depressive tanker, trenger man hjelp av andre for å kunne tenke fremover, sier Walby, som understreker at et selvmord er en enorm belastning for ektefelle, barn, familie og arbeidskolleger, som i mange tilfeller vil klandre seg selv for det som har skjedd.
I 2011 tok 597 personer sitt eget liv i Norge. I tillegg er det mørketall.
Pressen forsiktig med å omtale selvmord
Mediene er forsiktige med å omtale selvmord, på grunn av at det kan ha smitteeffekt.
— Vi får en del klager fra pårørende og publikum, som mener at mediene i for stor grad omtaler selvmord, sier Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.
Journalister skal forholde seg til Vær varsom-plakaten, som er pressens etiske regelverk, når de er i befatning med saker som har med selvmord å gjøre.
— I Vær varsom-plakaten heter det at man skal være varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk, og at man skal unngå å beskrive handling og metode som kan utløse andre selvmordshandlinger, sier Kokkvold.
— All forskning viser at hvis det blir oppmerksomhet rundt selvmordsmetode og kjente mennesker som tar livet av seg, så har det en smitteeffekt.
— Verdens helseorganisasjon sier at selvmordsforsøk ikke må glorifiseres, og understreker at selvmord har sammenheng med betydelige psykiske lidelser, opplyser generalsekretæren.
I 2006 ble Vær varsom-plakaten endret fra at pressen ikke skulle omtale selvmord til at man skal være varsom med slik omtale.