KRISTIANSAND: Utbetalingen er den femte største i Norge gjennom alle tider, opplyser Norsk pasientskadeerstatning til Fædrelandsvennen. Og det er den største hvor Sørlandet sykehus har begått feilen.
Allerede i uke 18 under den da 29 år gamle sørlandskvinnens graviditet, ble det reist mistanke om at hun bar på monochoriale tvillinger. Det vil si at de deler morkake og fostervannssekk, en tilstand som betyr at det er et svangerskap med høy risiko for komplikasjoner. Dødeligheten er på 50-70 prosent generelt, men når fostrene har overlevd uke 29 er dødeligheten redusert til 20-25 prosent. En vanlig dødsårsak er at navlesnorene vikler seg sammen.
UVANLIG
I mai 2005 ble det bestemt at det skulle utføres keisersnitt i uke 32 av svangerskapet. Noen dager før keisersnittet skulle gjennomføres, opplevde mor uvanlig mye liv i magen. To dager senere avslørte ultralyd at det ene barnet ikke levde lenger. Umiddelbart ble keisersnittet gjennomført, og det andre barnet viste seg å være en jente med hjerneskade. Senere ble dette konstatert å være cerebral parese.
Navlesnorene hadde viklet seg sammen og redusert blodtilførselen så kraftig at det ene barnet døde, mens jenta ble født med hjerneskade.
KLAGET
Den sykepleierutdannede moren klaget saken inn for Norsk pasientskadeerstatning (Npe), som avslo erstatningsansvar for sykehuset i august 2008. Npe mente det ikke var mest sannsynlig at utfallet ville blitt annerledes om kvinnen hadde fått mer informasjon og oppfølging, samt blitt innlagt på et universitetssykehus.
Kvinnen anket saken inn for Pasientskadenemnda. Gjennom sin advokat hevdet hun at sykehuset ikke hadde kompetanse til å håndtere et svangerskap med monochoriale tvillinger. Hun mente hun ikke hadde fått nok informasjon fra sykehuset om farene ved svangerskapet, og at hun burde vært overført til et annet sykehus.
ROTETE
Etter to og et halvt års saksbehandling omgjorde nemnda avgjørelsen og sier «under tvil» at det mest sannsynlig foreligger skade som følge av svikt i svangerskapsoppfølgingen. Tvilen kommer blant annet på bakgrunn av at sykehuset har hatt mangelfull og rotete journalføring, slik at dokumentasjonen er dårlig. Dessuten ble det ikke utført obduksjon på barnet som døde, noe som kunne avgjort dødstidspunktet.
Nemnda skriver i januar 2011 at dersom kvinnen hadde blitt innlagt på et universitetssykehus, ville hun trolig varslet personalet om den uvanlige aktiviteten i magen. Da ville det trolig blitt foretatt undersøkelser som kunne ført til akutt keisersnitt, som igjen kanskje kunne reddet livet til det ene barnet og spart det andre for hjerneskaden. Men manglende obduksjon gjør at dødstidspunktet ikke kan fastslås med sikkerhet.
Tvilen kommer også av at to spesialister som er rådsøkt konkluderer motstridende. Den ene mener sykehuset kan stilles til ansvar, den andre mener det motsatte.
Ledelsen ved Sørlandet sykehus hadde i går kveld ikke anledning til å kommentere saken.